MARMORVASK: Pulverisert marmor blandet med vann og under lavt trykk sprøytes på veggen for å behandle fasaden mest mulig skånsomt. (Bilde: Trond Folckersahm)
RENSET OG VAKKER: Administrasjonsbygget på Ullevål Sykehus har fått nytt liv etter en omgang med marmorrens. (Bilde: Trond Folckersahm)
FØR: Mørk, skitten og lite appetittlig teglstein før den er renset. (Bilde: Trond Folckersahm)
ETTER: En omgang med skurepulver av marmor gir teglsteinen nytt liv. (Bilde: Trond Folckersahm)
MARMORPULVER: Den pulveriserte marmoren fylles i en beholder før den sprøytes på flaten som skal renses. (Bilde: Trond Folckersahm)

Marmor som skurepulver

  • Bygg

Marmor til fasaderens ble utviklet på 1990-tallet, men har ikke slått helt igjennom ennå.

Den er skånsom mot både miljø og fasade. I tillegg gir den en helsemessig gevinst for dem som utfører arbeidet.

Møre-marmor

Marmoren er utvunnet av Visnes Kalk på Møre, og deretter pulverisert til mikroskopiske enheter. Produktet er i utgangspunktet så rent at det benyttes til rensing av drikkevann ved flere av landets vannverk.

– Egenskapene til akkurat denne marmoren, med spesifikke graderinger og krystallform, gjør den unik til skånsom rensing, sier Inger Junno i Sandhandel, selskapet som har levert marmor og utstyr til rensingen av Ullevål.





– Som ny

– Vi ble overbevist etter å ha testet marmormetoden på Ullevål sykehus. Det er en svært renslig metode i forhold til tradisjonelle renseteknikker som sandblåsing og bruk av kjemikalier. Noe de som har utført arbeidet har satt stor pris på, forteller Jarle Torp i Oslo Byggentreprenør. De siste månedene har firmaet uført et omfattende rehabiliteringsarbeid på sykehuset.

– Administrasjonsbygningen ble satt opp i 1924. Da vi var ferdige, var den som ny til tross for alderen. Veggene hadde fått en helt særegen, vakker glans. Bygningen bærer heller ikke spor av skader eller misfarging på grunn av rensen. Dette har vært så positivt at vi uten tvil kommer til å benytte oss av denne metoden til framtidige jobber, hevder Torp.





Lavt trykk

Marmoren sprøytes på veggen med et trykk mellom en og to kilo, mens tradisjonell sandblåsing krever et trykk på rundt sju kilo.

Både kjemikalierens og sand til blåsing, som inneholder både tungmetaller og kvarts, forurenser miljøet. Det er umulig å unngå at store mengder skadelig avfall renner ned i grunnen under arbeidet. Marmormetoden har også vist seg å være skånsom mot fasadene som behandles, blant annet fordi det brukes lite vann.

– Dermed unngår vi problemer med vanninntrengning, smuss som trenger inn i stein og fuger samt støvutvikling. Det gir ingen skade og virker heller styrkende enn nedbrytende på underlaget, forteller Inger Junno i Sandhandel.





Mange områder

Marmormetoden kan benyttes til overflaterens, malingsfjerning og fjerning av oksidasjon på de fleste overflater. Her kan nevnes naturstein, teglstein, treverk, metall, betong, marmor og gipsdetaljer. Den er også velegnet til fjerning av bunnstoff på båter og kan benyttes av næringsmiddelindustrien.

– Så langt har vi fått mange positive tilbakemeldinger, og vi arbeider fortsatt aktivt med tanke på å optimalisere metoden og finne nye bruksområder, forteller Junno.