Så ble det Carreramarmor likevel på operaen. Den italienske marmoren var en klar vinner estetisk, også etter en mer omfattende gjennomgang av de ti steinsortene som konkurrerte om å smykke den nye operaen i Bjørvika.
Det var spesielt misfarging over år og behovet for vedlikehold som ble tillagt større vekt i den nye undersøkelsen. Som sist sto Sintef for den faglige vurderingen.
I tillegg ble eksperter fra Svenska Provnings- og forskningsinstitutet, Rambøll Danmark og Universitetet i Oslo trukket inn for å kvalitetssikre Sintefs reviderte rapport. Ingen av de tre hadde noe å utsette på Sintefs arbeid, og de gikk også langt i å rose det grundige arbeidet.
Femti prosent pris
Forutsetningen for avgjørelsen har vært innkjøp i henhold til norsk lov og til EØS-regelverket.
- Når premissene først er lagt, må de følges, understreker prosjektdirektør i Statsbygg, Roar Bjordal.
I tillegg gav juryen alleredei i arkitektkonkurransen sin tilslutning til hvit naturstein. Også i stortingsproposisjon 48 (2001-2002) om operaen ble det budsjettmessig lagt til grunn kjøp av utenlandsk stein uten at det kom innsigelser.
Samtidlig ble det presisert at behovet for å holde kostnadsrammene og tilfredsstille de tekniske kravene ville bli vurdert høyt og høyere enn kravene til fremdrift. Statsbyggs utgangspunkt for anbudene var at prisen ville telle 50 prosent, kvalitetsforhold 40 og organisatoriske forhold ti prosent.
Uten konkurranse
Selv om Sintef har funnet ut at merkostnadene for vedlikehold av den italienske marmoren vil beløpe seg til mellom en og halvannen million kroner i året, kommer den fremdeles på førsteplassen. På tross av de tilleggselementene som er kommet til i Sintefs reviderte rapport, kan ingenting konkurrere med den italienske marmoren.
Sjefsarkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta peker på at svært mye av Venezia er bygget i marmor og har ligget det eksponert mot saltholdig vann siden 1500-tallet. Han tror marmor på operaen vil kunne holde seg pen etter hvert som den eldes.
Enda håp
De som håpet på en helnorsk løsning, må nok se seg slått, både på pris og på estetiske kvaliteter. Likevel er ikke håpet ute for den norske Ice Green granitten. Det er bestemt at det skal benyttes granitt i de vertikale sideveggene som går ned i sjøen og fasaden mot nord.
Til sammen 10 til 15 prosent av overflaten skal dekkes av granitt. Trædal Thorsen har mye til overs for den norske granitten som han mener står spesielt godt til marmorvalget.
