KARRIERE

Markant nedgang i petroleumssøkere

Tekna-presidenten mener oljebransjen har seg selv å takke.

Langt færre søker seg til petroleumsfag i år enn i fjor, ifølge Tekna.
Langt færre søker seg til petroleumsfag i år enn i fjor, ifølge Tekna. Bilde: Colourbox
Stein Jarle OlsenTestansvarlig
Ina AndersenIna AndersenJournalist
22. apr. 2015 - 12:42

Fagorganisasjonen Tekna har sett på søkertallene i Samordna Opptak for petroleumsfagene ved NTNU i fjor og i år.

De har regnet seg fram til at søkermassen til petroleumsfag er redusert fra 286 primærsøkere i fjor, til bare 77 søkere i år, noe som tilsvarer en nedgang på 73 prosent.

NTNU melder også selv om en merkbar nedgang i studiet.

Det samme gjelder for Universitetet i Stavanger (UiS).

– Bachelorstudiene og de femårige masterløpene i petroleum- og offshorefag opplever en kraftig nedgang i årets søkertall. Etter mange års vekst og rekordhøye tall i 2013 og 2014, er søkermassen til disse studiene nesten halvert, skriver UiS i en pressemelding.

Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»

– Tenker for kortsiktig

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg advarer mot å tenke for kortsiktig. Både for studenter som velger vekk petroleumsfag, og for selskapene som setter bremsen på.

– Det er ikke så rart når vi ser hvordan stemningen er i bransjen nå, med masse nedbemanninger det siste året. Ungdom tenker ofte kortsiktig, men det tar tross alt fem år å ta en master. Men de ser hvordan situasjonen er akkurat nå, med nedgang og kutt, og ser ikke framtiden sin her. Selskapene risikerer nå at de fullstendig stopper opp rekrutteringen til faget, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Randeberg mener oljeselskapene har seg selv å takke, med krisestemningen som kommuniseres ut.

– Slik jeg ser det risikerer vi å miste en generasjon framtidige oljeansatte. Det kan sammenlignes med situasjonen i kraftbransjen på 90-tallet. Da kom det en lovendring som gjorde at rekrutteringen nesten stoppet helt opp. Det sliter bransjen fortsatt med i dag, poengterer hun.

Les også: NTNU-ingeniørene mest populære i næringslivet

– Må rekruttere aktivt

Tekna-presidenten mener løsningen for oljebransjen er at den selv må vise studentene at de fortsatt vil være attraktive som arbeidsgivere.

– De må vise at dette er en bransje som vil fortsette å være viktig framover. Den har en utfordring med å kunne drive økonomisk og miljømessig bærekraftig. Da blir det ekstra viktig å kunne vise at de likevel byr på spennende oppgaver. De må jobbe aktivt med rekruttering, og sende signaler ved å vise at de tilbyr sommerjobber og at de ansetter nyutdannede, mener hun.

Hun påpeker at på sikt, så må det finnes et alternativ til oljebransjen.

– Men akkurat nå skur oljeselskapene selv om hastigheten på denne prosessen. De risikerer å skremme vekk talentene, understreker Randeberg.

Les også: De har satset hus og bil på en oljeteknologi de ikke får på markedet

Flere søkere enn noen gang

Flere enn noen gang tidligere har søkt seg til høyere utdanning i år, melder Samordna opptak.

127.929 personer er nemlig cirka 8.000 opp fra i fjor, en økning på 6,7 prosent.

– Det er en overraskende stor økning i søkere til høyere utdanning fra i fjor. Det er gledelig at så mange søker seg til utdanninger hvor samfunnet etterspør arbeidskraft, slik som lærer, sykepleier og realfag, sier seksjonsleder i Felles studieadministrativt tjenestesenter, Bente Ringlund Bunæs, i en pressemelding.

Vekst for realfagene

Blant de store utdanningsområdene er det vernepleier, sykepleier, pedagogiske fag og informasjonsteknologi som har størst vekst, med over 17 prosent vekst for sistnevnte. Men også realfag gjør et solid hopp fra i fjor, med 11 prosent vekst.

Ingeniørfagene må på sin side registrere en nedgang på drøyt 2 prosent i antallet førstevalgssøknader, mens sivilingeniørfagene omtrent står på stedet hvil, med et fall på 0,5 prosent.

Mest drastisk ser det ut for maritime fag, som har en nedgang i førstevalgssøknader på snaut 13 prosent, men der er tallene i seg selv relativt små.

Nito-president Trond Markussen er fornøyd med veksten i søkingen til IKT og realfag.

– Vi hadde selvsagt ønsket at økningen innen ingeniørfag hadde fortsatt, og håper den svake nedgangen i søknader er midlertidig. Selv om det er mye fokus på nedbemanninger i oljenæringen er det viktig å huske på at vi trenger ingeniører og teknologer innen andre fagområder. Dessuten kan mye endre seg innen de som starter på studiet nå har fullført utdanningen om tre eller fem år, sier Markussen.

Les også: Realfagsordning ga elevene 10 prosentpoeng bedre resultat. Nå kommer den til Norge

Håper på mindre overbooking

Han advarer samtidig mot studiestedenes hang til å overbooke studiene sine, og viser til at det i fjor var 1547 planlagte studieplasser innen IKT, mens 2483 søkere fikk tilbud om plass.

– Hvis det første studentene møter er overfylte auditorier og kaotiske tilstander, så gjør det noe med motivasjonen til å fortsette på studiet. Nå må kunnskapsministeren følge med og sørge for at det opprettes nok studieplasser.  Vi har ikke råd til å miste kloke hoder som kunne vært med på å utvikle samfunnet vårt, sier Nito-presidenten.

Tekna Student-leder Eirik Kommedal er på sin side opptatt av at studiestedene må opprette flere plasser i vekstfagene.

– Men det er viktig at oppretningen av studieplasser ikke går på bekostning av kvaliteten på studiet. Det er ikke bare sette inn en ekstra stol i et auditorium, kvalitet og ikke kvantitet må stå i fokus, sier han.

– Dette er kandidater som næringslivet etterspør, og regjeringen må sørge for at universitetene og høgskolene får økonomi til å satse mer på realfag og teknologi. Regjeringen har lovet økt satsing på disse fagene, og nå må den levere det den har lovet, sier Eirik Kommedal.

Les også: Dette ser arbeidsgivere på som de viktigste egenskapene hos ansatte

Etterlyser mer IT-kapasitet

På samme spor er Abelia-leder Håkon Haugli.

– Søkertallene er ikke tilfeldige, siden mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen IKT. Det har søkerne forstått. Vi er imidlertid bekymret over at det er fortsatt er begrenset med studieplasser som tilbys den økende studentmassen, sier Haugli.

– I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt om 15 år. Dette betyr at utdanningskapasiteten både må og kan økes. Etterspørselen er selvfølgelig størst fra IKT-næringen selv, men vi ser også en økende etterspørsel i offentlig sektor og på områder der IKT inngår som viktig komponent i produkter og tjenester, sier Haugli.

Les også: Denne ingeniørlinja mer enn doblet antall studenter på ett år

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.