Marit Larsen (53) Det sløses med energi

  • arkivnyheter

Marit Larsen

Alder 53

Født i Skien

Stilling Administrerende direktør Tel-Tek

Utdanning: Toårig ingeniørhøgskole petrokjemi

cand. Scient, Universitetet i Oslo



PORSGRUNN: Altfor mange bedrifter setter av for liten tid til å vurdere og forbedre sine egne rutiner og arbeidsmetoder. Sånn-gjør-vi-det-her-og-sånn-har-vi alltid-gjort-det faktoren er altfor høy. Det koster bedriftene dyrt. Jeg er overbevist om at det er store mengder energi å spare i form av redusert vrakproduskjon, økt operabiltet og raskere produksjon ved å endre rutiner og være åpen for nye metoder. For eksempel kan sterke statistiske verktøy bidra mye til mer effektiv produksjon ved å finne signifikante sammenhenger i store datamengder. Sammenhenger som ”ingen skulle tru at fantes her og nu”. Mitt stalltips er at forbedringsmulighetene er minst 20 prosent. Det betyr 20 prosent bedre bunnlinjeresultat det, sier Marit Larsen.

Hun leder forskningsinstituttet Tel-Tek, som er et av landets ledende institusjoner når det gjelder industrielle prosesser. Tel-Tek har spesialisert seg på produksjonsoptimalisering, de har dypgående kompetanse på karbonfangst og transport og de er Skandinavias ledende forskningsinstitutt på pulverteknologi.





Skiftarbeider

Selv har Marit Larsen bakgrunn som ingeniør. Hun gikk ut fra Ingeniørhøgskolen i Porsgrunn i 1979 og fikk jobb som skiftarbeider på Hydro Rafnes. Etter noen år som skiftarbeider fikk hun tilbud fra Hydro om å ta etterutdanning og gjennomførte et studie til Cand. Scient ved Universitetet i Oslo i 1986, før hun returnerte til Hydro og senere Borealis hvor hun bl.a var fabrikksjef ved polyetylenfabrikken. – Jeg mener jeg har god ballast med min industrierfaring, noe som kommer godt med i den posisjonen jeg har her ved Tel-Tek. Kort fortalt så jobber Tel-Tek med effektive produksjonsprosesser. Det å forstå industrielle muligheter og utfordringer, og ikke minst få til et godt samarbeide med oppdragsgivere, er nøkkelen til suksess i Tel-Tek.





Sitter sentralt

Marit Larsen sitter i styringskomiteen for Climit. Det betyr at hun kommer nær de pågående prosjektene på Mongstad for fangst av CO 2. – Tel-Tek begynte å jobbe med CO 2 fangst og lagring i 2003. Det ble initiert ved samarbeid med Skagerak Energi* da de planla å bygge to gasskraftverk, hvor det var påkrevd å ha CO 2-fangst og lagring i tilknytning til disse. Vi hadde et spennende samarbeid i flere år der vi blant annet ”tråkket en realiseringsløype” sammen. Som en videreføring av disse prosjektene kartla Tel-Tek store industrielle CO 2-kilder i Skagerrak/Kattegat. Dette igjen gjorde det mulig for oss å utvikle et interregionalt EU samarbeidsprosjekt rundt Skagerrak/Kattegat for å se på mulighetene for å samle inn CO 2 og lagre denne. Utgangspunktet for dette prosjektet var at fremtidens industriområder vil trenge infrastruktur også for CO 2 for å være attraktive. Prosjektets tittel er ”Håndtering av CO 2 i Skagerrak/kategatt regionen” og er et samarbeid hvor både Norge, Sverige og Danmark deltar. Med som samarbeidspartnere har vi blant annet Universitetet i Oslo, Chalmers i Göteborg og et industrielt partnerskap med flere. Det blir en avslutningskonferanse i Oslo den 7. desember i år hvor

resultatene fra dette 3-årige prosjektet vil bli presentert. Mulige realiseringsløsninger, inkludert kostnader og juridiske betraktninger, vil bli presentert. Ett budskap fra prosjektet er at er mulig å redusere CO 2-utslippet i denne regionen i et omfang tilsvarende 25 prosent av 2020 målet for Norge, Sverige og Danmark. Et annet budskap er at det kanskje er lagringsmuligheter for CO 2 i regionen.





Menneskeskapt klimaendring

– Er det riktig av Norge å bruke flere milliarder kroner på å bygge testanlegg for CO 2 på Mongstad, Kunne ikke disse pengene vært brukt til å utvikle andre teknologier som ville bidra til å redusere CO 2-utslippene?

– Jeg har tro på at menneskeskapte CO 2-utslipp påvirker klimaet og bidrar til klimaendringer. Økosystemene er sensitive og det er den menneskeskapte CO 2-en som vi kan gjøre noe med. Derfor må vi gjennom CO 2 fangst og lagring for å få kontroll med utslippene.

– Når det er sagt så må vi se på hva vi får ut av investeringene. Jeg har stor tro på 80–20 regelen for å finne ut hva som er best egnet og hvor er det enklest å sette inn tiltak. Det er viktig å satse på teknologiutvikling for et bedre klima, og det finnes flere veier å gå for å redusere utslippene. CO2-fangst og lagring av menneskeskap CO 2 er noe som iallfall vil være riktig å gjøre i noen tiår, men det viktigste er å utvikle eneregi- og industriteknologier med minimale klimabelastning. Fornybar energi er viktig. Enkle tiltak som redusert emballering, lenger levertid på varer/produkter, redusert vrakproduksjon, forbedre modeller i produksjonsbedrifter slik at energiforbruk pr. produsert enhet reduseres er etter min mening såkalte lavthengene frukter. Det er mye bra klima i smartere produksjon!





Utvikler ny CO2 teknologi





– Vi har jobbet mye med forbedring og utvikling og CO 2-fangstteknologi. Sammen med Statoil ser vi nå på mer kompakte systemer hvor målet er å redusere energiforbruket betydelig i forhold til de systemene som bygges i dag.

– Hvem er driverne til CO 2 fangst? I dag finnes det ikke marked og ingen markedsmekanismer som gjør CO 2 fangst i stor skala er realiserbart eller lønnsomt. Det må etableres avgiftsregimer globalt som gjør at CO 2 fangst lønner seg. Vi ser at Storbritannia satser stort, ikke bare med fangst men også på infrastruktur fram til lagring. Grunnlaget for dette skal være økt kostnad for energi med en effekt som gir insitament for fornybarenergi og fangst og lagring av CO 2.





Politisk tydelighet trengs

– Politikerne bør være tydeligere i handling for et bedre klima, både nasjonalt og globalt. Jeg ser jo at det er omfattende å håndtere komplekse markedsmekanismer og økonomier. Men, det er aldri for sent; hva med å tenke/kreve klimafotavtrykk/livsløpsanalye for alle nye handelsavtaler som inngås? Det er mye klima i mer effektive markedsmekanismer. Hva kan være mulig å gjøre med forbruksmønsteret vårt? Og ikke minst: alt som produseres bør være av god kvalitet. Det kreves omtrent like mye energi for produksjon av en dårlig t-skjorte en som varer i mange år! Er det noe å hente her? Men alt dette er det en utfordring å gå løs på. Da er det enklere med teknologiutvikling!





Politisk langsiktighet trengs

– Fornybarsatsing er bra, og det er viktig å tenker helhet. Hva er tidsperspektivet og kostnader for realisering, hva kan være riktig lokalisering, hva er klimafotavtrykket for teknologien, er det samfunnsøkonomisk riktig. Industrien, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av en sikker strømforsyning. Derfor må vi se nøyere på hvor passer f.eks vindkraft, solkraft og biogass, hvor er den best egnet?

– Finnes det løsninger for å kunne ta punktutslipp fra Industrien? I Norge har fokus fram til nylig vært å fange CO 2 fra gasskraftverk, men nå er også industriell CO 2-fangst en del av CO 2-strategien. CO 2-fangstteknologier kan anvendes på industrielle utslipp med noen tilpasninger. CO 2-fangst fra industrielle kilder vil være av stor betydning for et bedre klima. Her i Grenland for eksempel slipper industrien ut ca 2,5 millioner tonn CO 2 årlig. Derfor blir det spennende å følge det arbeidet som pågår med CO 2 fangst fra Norcem. Dette er det første industrielle CO 2-fangstprosjektet.





Politikerne skremmer

Selv om CO 2 er i Marit Larsens fokus, er hun bekymret for den manglende langsiktigheten hos våre politikere. – De skifter standpunkter for raskt. Det kan ikke industrien leve med. Bare se på hva som skjedde i Fredrikstad. Først gikk politikerne inn for å utvikle biodiesel og det ble investert store midler i en produksjonsanlegg som ble åpnet med brask og bram av miljøvernminister Erik Solheim. For så få dager etterpå bli pålagt skatter og avgifter som skrinla hele prosjektet. Hva oppnådde de med dette annet enn et at noen måtte ta store tap på et industrianlegg som ikke kom i drift og som kun står igjen som forurensing.

– Vi mangler en langsiktig industripolitikk og energipolitikk. Det bør utvikles en langsiktig strategi for dette som også tar med nødvendig infrastruktur. Det er på tide å tenke langsiktig og litt annerledes. Først da kan vi bli mer effektive og redusere våre utslipp og bidra til å løse klimautfordringene, sier Marit Larsen.









*Skagerak Energi planla to gasskraftverk, et i Porsgrunn og et på Slagentangen, ingen er realisert og planen er lagt på is.