Marin tyngde i Trondheim

  • Arbeidsliv

Trondheim: Studiet for marin kybernetikk er det første av sitt slag her til lands, og er et resultat av at ildsjelene Thor I. Fossen og Asgeir Sørensen tok opp tråden fra sine studiedager på NTH.

Den gang gjorde de et stykke pionérarbeid ved å utvide den marintekniske fagkretsen sin med elektrofag. Det var et kontroversielt valg på slutten av 80-tallet, mens initiativet deres i 2002 ble møtt med velvilje.

Forundersøkelser viste at markedet hadde behov for kandidater innen marin kybernetikk. Takket være nye og gamle krefter ved NTNU får norsk industri 41 kvalifiserte avgangsstudenter fra vårens kull, som alle går rett ut i jobb.

I grenseland

- I dag skjer teknologiutviklingen ofte i grensesnittene mellom de etablerte fagene. I dette studiet kombinerer vi klassisk marinteknikk med informasjons-og elektrotekniske fag, forteller Sørensen.

Inspirasjonen kommer fra rom- og luftfartsindustrien, og særlig fra Massachusetts Institute of Technology (MIT).

- De har kombinert aerodynamikk og elektroteknikk i lang tid. Flystyring og båtstyring er egentlig veldig likt og det er rart at ingen har tenkt på dette tidligere, forklarer Fossen.

Han er overbevist om at det marine miljøet vil se til Norge i framtida.

- Det vil bli like naturlig å henvende seg til NTNU for marintekniske spørsmål som det er naturlig å gå til MIT når fartøyene skal bevege seg i luften.

Kjenner fallgruvene

Sørensens marinstudenter kan allerede i tredje studieår peile seg mot marin kybernetikk. Fossen lar studentene i teknisk kybernetikk vente til året etter med å fordype seg i marinteknikk. Bare to nye fag har sett dagens lys etter at studiet startet, mens gamle fag har fått ny bruksrett og tilpasning til marin kybernetikk.

Ingen av professorene ser at det er noe problem for studentene å ta fag på andre fakulteter. De skal ha samme basiskunnskap og dermed gode forutsetninger for å komme seg gjennom de fremmede fagene. Dessuten har de jo selv vært gjennom et tilsvarende opplegg, og vet hvor problemene finnes.

- Studentene fra "feil" fakultet jobber gjerne ekstra hard for å ta igjen og tette hullene i kunnskapen. Ofte gjør de det også bedre til eksamen, påpeker Fossen.

Fra lager til lab

Et nytt laboratoriet for marin kybernetikk åpner 19. juni. Det inneholder ingen reagensrør og fargerike kjemikalier, men består av en vanntank med tilhørende bølge- og strømningsgenerator, strandsone, slepevogn som kan gjøre tester i fem frihetsgrader samtidig, og annet teknisk utstyr. Tanken har dermed fått en edlere funksjon enn opprinnelig planlagt. Den sto ferdig på femtitallet, og skulle da fungere som lagertank for den 260 meter lange slepetanken ved siden av.

For to år siden var den bare et 40 ganger 6,5 meter stort hull i bakken, og sto i fare for å fylles igjen og bli til kontorplasser. Det var ikke Knut Johan Minsaas, professor i marin hydrodynamikk, helt enig i. Han huket tak i Asgeir Sørensen så fort han kom i hus på NTNU.

- De e' for gæli, skal han ha sagt. Sørensen var enig, og den første spiren til laboratoriet var sådd.

Finansieringen i gang

Herrene ville nødig bruke like lang tid på finansieringen som de gamle herrer gjorde: Det tok 26 år fra idéen om sleptanken ble født, til den sto ferdig i 1939. Hullet var jo allerede der, og dermed forsvant den største kostnadsdriveren fra budsjettet, som endte på 11 millioner kroner.

Finansieringsrunden startet under 60-årsjubileet for skipstanken, og har hittil innbragt 7,6 millioner kroner fra blant andre Norges rederiforbund, DNV, Statoil, Anders Jahres fond, Marintek, NTNU, Norges forskningsråd og Norsk Hydro.

Minsaas og Sørensen håper at laboratoriet skal gi studenter og stipendiater lettere tilgang til å gjøre forsøk. Hittil har det vært vanskelig for dem å få tilgang til de store laboratoriene fordi disse drives kommersielt og kundene prioriteres.