UTVIDE?: Nortura vurderer å utvide fabrikken i Trondheim til å kunne slakte og skjære storfe og småfe. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )
GROVSKJÆRER: Robotoen grovskjærer grisen i tre deler. Dette har vært tungt å gjøre manuelt. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )
240 I TIMEN: Det går fort for seg. Roboten har en kapasitet på 240 griser i timen.
ROBUST: Skjæreroboten er robust og presis. Det er færre avvik nå enn da grovskjæringen ble gjort manuelt. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )

Manuelt kjøttarbeid

Det slaktes for få dyr i Norge til at automatisering alltid lønner seg.

Bransjen satser likevel for fullt på teknologiutvikling og skjeler til andre industrier for å lære.

– Vår største ufordring når det gjelder automatisering av norsk kjøttproduksjon, er at vi har så mange små enheter. De teknologiske utviklingsmiljøene ellers i verden konsentrerer seg om utvikling av utstyr for produksjonslinjer med større linjehastighet og gjennomstrømming enn det vi har i Norge. Dansken har for eksempel utviklet slakteutstyr som krever det dobbelte av slaktehastigheten til Norges største slakteri, sier FoU-koordinator Egil Sørflaten i Gilde.

Småskalaproduksjonen i Norge forsvarer ikke investeringskostnader, men selv om det ville vært lønnsomt å investere i utenlandsk utstyr, ville det ennå gjenstå utfordringer. I Norge har man et annet skjæremønster enn i andre land. Du får for eksempel ikke tak i et norsk ribbestykke i Tyskland. Alle land har sine tradisjoner.

– Få andre enn nordmenn spiser fårikål, sider Sørflaten.



Grovkutter gris

Ved Gildes slakteri på Rudshøgda i Hedmark har de hatt i bruk en skjærerobot som grovkutter gris. Den ble utviklet av Gilde i samarbeid med det tyske firmaet E+V Technology.

– Roboten beregner hvor den skal skjære ved å forholde seg til visse målepunkter på grisen. Roboten sammenligner disse målepunktene med data fra ulike grisestørrelser som er lagt inn i databasen, forklarer avdelingsleder Stein Erik Moberget.

Etter at maskinen har grovkuttet grisen, går den videre til produksjonslinjer med manuell bearbeiding. Men Per Berg ved Fagsenteret for kjøtt tror at videre oppskjæring av gris også vil automatiseres en dag.

– Det jobbes med bildeanalyse og datasimulering for å løse skjæroppgavene automatisk, forklarer han.

Satser på foredling

I dag finnes det automatiserte prosesser innen slakting, klassifisering av slakt ved hjelp av bildeanalyse, pølseproduksjon og pakking.

Ved siden av skjæreroboten på Rudshøgda og Roboburger (se egen sak) finnes det noen få andre utviklingsprosjekter. Ved Gilde Vest Forus utvikles det en robot for å løfte stenger med pølser i tarm. Gilde FS Gol er med på utviklingen av maskin for oppskjæring av fårikålkjøtt.

– Dessuten satses det på utvikling av RFID-teknologi for automatisering innen merking, logistikk, transport og sporing. For tiden satser Gilde mest innen disse siste områdenesatser fordi her ligger det største økonomiske potensialet, forklarer Sørflaten.

Viktig med norsk utvikling

– Det er viktig at teknologi utvikles i Norge, sier Sørflaten. Han hevder at flaskehalsene for teknologiutviklingen her til lands er for få penger og for få folk med riktig kompetanse.

– Derfor er det viktig å satse på noen få prosjekter. Vi har også en utfordring i å bli bedre på industriell implementering etter at forsknings- og utviklingsarbeidet er gjort. Vi har mye å lære fra andre når det gjelder produksjons- og styringsteknologi

Slakter hjemme, skjærer ute

Kjøttproduksjonen er også i ferd med å gå østover, men slaktingen vil alltid foregå i Norge.

– Så lenge det er dyr i Norge, vil slakting foregå her. Strenge krav til dyrevern og transportsom setter rammer for strukturen på slakting, sier Sørflaten.

Men foredlingen kan ende opp i Øst-Europa.

– Sverige, Danmark og Tyskland har allerede begynt å flytte foredlingsprosessene østover til Polen og andre østeuropeiske land, forteller Sørflaten i Gilde.