Statoil har siden 1996 lagret CO2 fra Sleipner-gass under havbunnen. Uten store problemer. Nå sliter oljeselskapet med reservoaret på Snøhvit, som har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde.
– Sleipner har vist seg å være et ekstremt godt reservoar for CO2. Når Statoil skulle bygge Snøhvit, måtte de velge et dårligere lager, sier Harald Johansen, leder for Institutt for energiteknikks (IFE) CO2-senter.
SUCCESS
Statoil har funnet ut at Snøhvit- reservoaret er inhomogent. Det vil si at det er forskjell på gjennomstrømningsevnen i ulike deler av reservoaret. Dermed strømmer ikke CO2 ut som forventet, og trykket øker.
– Vi vil trenge tusenvis av CO2-lagre og ikke alle vil kunne velge fra øverste hylle, sier Johansen, som i forrige uke kunne glede seg over åpningen av forskningssenteret SUCCESS (SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy).
Kunnskapshull
– Navnet er ikke en tilfeldig lek med bokstaver, forsikrer Harald Johansen.
– Selv om vi kan bruke mye av kunnskapen vi har fra oljeindustrien i forbindelse med lagring, er det flere kunnskapshull. Vi tok derfor utgangspunkt i ordene critical elements og bygget videre på det.
Det er Statoils Gunn Mari Gimsmo Teige enig i. Hun deltok på åpningen av senteret.
– Forskning på lager er nødvendig.
Motstand
Forskningssenteret vil se på CO2-gassens oppførsel i reservoaret, forseglingsegenskaper, monitorering, og konsekvens for havmiljø ved lekkasjer. I tillegg kommer "CO2-skolen“ som er
et utdanningsprogram.
– Vi vil forske på alt fra injeksjon til mulige lekkasjer og hvilke konsekvenser det kan få, sier Arvid Nøttvedt, som også er administrativ leder for senteret.
Han tror at det vil bli stor oppmerksomhet rundt CO2-lagring det neste tiåret.
– Den store utfordringen vil bli å få aksept for lagring av CO2 i befolkningen. Vi ser flere steder i Europa hvor C02-lagringsprosjekter møter stor motstand. Da er det enklere å begynne i havet og her har Norge en gyllen mulighet.
Urealistiske frister
– Er det realistisk å få på plass fullskala rensing på Mongstad i 2014, som politikerne har satt som frist?
– Hvis man skulle hatt ett fullskala anlegg opp i 2014, så forutsetter det en svært tett beslutningsprosess og det vil ikke være rom for mye testing. Jeg tror derfor politikerne handler klokt hvis de ikke bare løper etter tidsfrister. Og det virker som om politikerne er i ferd med å bli mer forsiktig.
– Tror dere Kårstø blir renset noen gang?
– Ikke ut fra dagens beslutningsgrunnlag, mener Johansen.
– Haster
– Det er viktigere at politikerne fokuserer på Mongstad og at vi får det på plass, sier Nøttvedt. Han understrekes at det er mye som skal på plass selv om prosjektet blir utsatt til 2018.
– Det er mye som skal utredes og tilrettelegges. Det er ikke gitt at Johansen-formasjonen blir valgt som lager, men det pågår ingen utredning av et alternativt lager.
