Makrobygg for mikroteknologi

  • nyheter_bygg

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) skal utvikle og utdanne ny kompetanse, og sammen med Sintef skal de drive grunnforskning og anvendt forskning for industrien.

Planleggingen av bygget i Gaustadbekkdalen begynte for snart seks år siden. Det er på mange måter en milepæl for samarbeidet mellom utdanning, industri, forskning og Forskningsrådet her i landet.

Disse miljøene har jobbet sammen og bidratt til å skaffe midler til dette kunnskapsmessige kollektivbruket.

- Ferdig utstyrt har det nye mikroteknologibygget et budsjett på til sammen 142 millioner kroner, og vi har klart å holde oss på dette beløpet samtidig som vi blir ferdig i tide etter planen, sier forskningssjef ved Sintef og ildsjelen bak satsingen, Anders Hanneborg.

Lang historie

Norske forskningsmiljøer oppdaget svært tidlig at silisium kunne brukes til mer enn elektronikk. Allerede i slutten av sekstiårene ble det første akselerometeret bygget i dette materialet, på det som het SI på Gaustad i Oslo, og som nå er en del av Sintef. I dag sitter liknende akselerometere i de fleste nye biler i form av airbagsystemer.

Siden den gangen har det norske miljøet vokst. I dag har vi en betydelig nisjekompetanse på feltet som nå kalles mikroteknologi, og som utnytter både de elektriske og mekaniske egenskapene til silisium.

Den sterke norske stillingen har fått Næringsdepartementet til å peke ut dette som et nasjonalt satsingsområde. Ifølge tallmateriale fra det store EU-prosjektet Europractice har Norge i løpet av de siste fire årene virkelig fått sving på mikroteknologi og står nå for hele 10,5 prosent av den europeiske industrielle aktiviteten.

Skreddersøm

Utenfra ser mikroteknologibygget ut som en helt vanlig moderne bygning med glass og ulike andre fasadematerialer. Går du forbi, er det lett å tro at det dreier deg om en hvilken som helst kontorblokk, men skinnet bedrar. Dette er en av de mest avanserte bygningskonstruksjonene i sitt slag i verden.

Det stilles helt spesielle krav til laboratorier som skal fremstille silisiumkonstruksjoner i verdensklassen. De må være både støv- og vibrasjonssikre. I løpet av et år etter innflyttingen starter arbeidet med å lage prototyper og produsere småserier av produkter for norske industribedrifter som Simrad, Presens, AME og andre. I første omgang vil et trettitall fra Sintef og et tilsvarende antall fra UiO flytte inn.

- Det nye bygget skal bli et fantastisk sted for forskning og utdanning. I tillegg er det et meget godt utgangspunkt for våre internasjonale kontakter, sier Hanneborg.

Beskyttet kjerne

Den sentrale kjernen i det nye bygget er selve laboratoriet. Det er på to etasjer på 800 kvadratmeter hver. Hver etasje er like høy som to vanlige etasjer fordi den inneholder et slags loft fullt av tekniske innretninger som trengs til luftrensing og fuktighetskontroll.

I Gaustadbekkdalen er det flere titalls meter ned til fjell og overdekningen er leire. Hele bygget er derfor fundamentert på en stor grunnplate. Den hviler på pilarer som er spuntet mellom 20 og 40 meter til fjell.

Et mikromekanikklaboratorium tåler svært lite vibrasjoner, derfor må laboratoriedelen isoleres fra de bevegelsene som spesielt trikken og T-banen sprer rundt i leirmassene. Dette et løst ved å montere hele sentralkjernen i bygget på 64 luftputer, og det gjør dette til det største heldempede arealet i Europa.

Den sentrale kjernen er omkranset av fire bygningselementer som inneholder kontorer, laboratorier, kantine og ytterligere tekniske installasjoner. Et enormt gassanlegg forsyner de ulike laboratoriene med ulike spesialgasser. Til sammen er lokalene på 5000 kvadratmeter.

Støvfritt

Støv er mikroteknologiens verste fiende og svært mye av de tekniske installasjonene i loftene og i et av sidebyggene, som omkranser selve laboratoriet, er filteranlegg. Alt støvgenererende utstyr er plassert på utsiden av sentralkjernen.

Laboratoriet er bygget til klasse 1000, som innebærer at det ikke skal være mer enn 1000 støvpartikler pr. kubikkfot. Det kan høres ut som et høyt tall, men dette er blant de beste i verden. I lokale deler av bygget, hvor det jobbes med silisiumskiver, filtreres luften ytterligere helt ned til klasse 10.

- Med dagens teknologi er det umulig å komme lenger ned enn dette, så her får vi et bygg i verdensklasse, sier Hanneborg.