BYGG

Mæla: - Et urimelig overgrep

ENDRES: Slik så Mæla skole ut før påske, med polykarbonatplatene på plass. Disse byttes nå ut med stålplater, noe som vil gi bygget et helt annet arkitektonisk uttrykk.
ENDRES: Slik så Mæla skole ut før påske, med polykarbonatplatene på plass. Disse byttes nå ut med stålplater, noe som vil gi bygget et helt annet arkitektonisk uttrykk. Bilde: Teknisk Ukeblad
Mona StrandeMona StrandeJournalist
21. sep. 2007 - 10:22

Per Rygh i Norske arkitekters landsforbund ( NAL) mener det er helt naturlig at Pir II Arkitektkontor reagerer sterkt på alle påleggene om endringer av Mæla ungdomsskoles fasade.

Savner gode grunner

- Her dreier det seg om et bygg som var kvalitativt godt nok til å vinne arkitektkonkurransen, og som deretter har blitt godkjent av bystyret og gått gjennom byggesaksbehandlinger. Det minste man burde gjøre er å gi arkitekten gode grunner for at endringene gjøres. Når ikke det skjer, da virker det som et urimelig overgrep, sier Rygh.

Han synes det er betenkelig når bygget blir noe helt annet enn det arkitekten vant arkitektkonkurransen med.

- Man kan spørre seg om det heller skulle vært en annen vinner, hvis alt skal fjernes uansett, sier Rygh.

- Bør opp i bystyret

Når det arkitektoniske uttrykket blir forringet og bygget får et helt annet utseende enn det politikerne og bygningsetaten i Skien kommune har godkjent, mener Rygh diskusjonen burde løftes opp på et høyere nivå.

- Hvis prosjektledelsen oppfører seg så urimelig som det her synes som, burde saken tas opp på bystyrenivå, så de kan ta på seg oppgaven med å snakke med prosjektledelsen.

For juridisk er det vanskelig for arkitekter å få støtte i slike saker.

Ikke juridisk prøvet

Hvilke rettigheter arkitektene har er usikkert, rett og slett fordi det mangler sammenligningsgrunnlag:

- Dette er faktisk en type sak som ikke er rettslig prøvet noen gang. Det er ikke fordi situasjonen ikke har oppstått, men kanskje heller fordi arkitektene ikke har vært tøffe nok til å ta det opp - eller fordi de enten har bøyd seg for presset eller kommet frem til en løsning med motparten på en eller annen måte, sier Rygh.

Åndsverksloven har bare bestemmelser om det ferdige bygg, men sier ingenting om arkitektens rettigheter i forhold til endringer som gjøres underveis.

- En arkitekts åndsverk har ikke samme vern som det et bilde eller en bok eller et musikkstykke har, fordi det ikke er en fri, kunstnerisk uttrykksform. Det ville blitt opplevd som urimelig dersom den som betaler for et bygg var helt prisgitt det arkitekten finner på, sier Rygh.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.