Norge ligger langt bak land som Danmark, Sverige og Irland når det kommer til skaping av arbeidsplasser fra bioteknologisk forskning. Det viser en rapport om industriell utnyttelse av forskning, som ble lagt frem i Trondheim i går.
Uutnyttet potenisale
Undersøkelsen så på veksten i unge bedrifter i de fire landene, og Norge kom på jumboplass. Samtidig hadde de norske bedriftene langt mindre startkapital, og dermed også dårligere mulighet til å vokse fort.
- Det er svært beskjedent i forhold til de mulighetene forskningen byr på. Hovedproblemet er ikke antall bedrifter, men at de vokser for sakte, sier forsker Lillian Waagø ved NTNU Entrepreneurship Center.
Nok forskning
Blant 30 norske bedrifter i undersøkelsen var det totalt under 300 ansatte, men i Norge legges det ned over 1000 årsverk i bioteknologisk forskning hvert år.
- Norge har etter hvert bygget opp en betydelig forsknings- og undervisningskapasitet innenfor bioteknologi. Men sammenlignet med andre land synes dette ikke å ha ført til tilsvarende omfang av næringsvirksomhet, sier Waagø.
20 år forsinket
Mens hovedmønsteret i mange land er en målrettet og langsiktig satsing, hvor det offentlige tar ansvar og støtter hele verdikjeden fra forskning til bedrift, konkluderer rapporten med at den norske staten er mer passiv.
- Norge mangler både en plan og strategi for oppbygging av en infrastruktur som gir et godt miljø for vekstorienterte teknologibedrifter. Det er behov for et slikt apparat, og alle de landene som har hatt suksess med kommersialisering av teknologi har dette på plass. Sammenlignet med Irland henger vi 20 år etter, sier Waagø.
Politisk vilje
Hun etterlyser politisk vilje til å satse på infrastruktur.
- Nå må vi få det offentlige til å utvikle infrastrukturen slik at den gode forskningen kommer til syne i bedrifter som er konkurransedyktige internasjonalt, sier Waagø.
