– Det er ikke noe mål i seg selv for oss å ha mange Hydro-ansatte i Qatar på lang sikt, sier Hydros konsernsjef Eivind Reiten til Dagens Næringsliv.
Men når aluminiumverket Qatalum står klart i 2009, vil 300 av de drøyt 1000 arbeidsplassene være ledelsesposisjoner. Ved oppstart vil disse i hovedsak innehas av Hydro-ansatte fra Norge og andre land.
Qatarer skal lede
I Qatar er imidlertid den offisielt uttalte politikken at qatarske statsborgere skal inneha de ledende posisjonene i næringslivet. Derfor lønnes for eksempel qatarer bedre enn utlendinger i samme stillinger i staten, og det er lovfestet at qatarer skal prioriteres foran utlenderinger til lederjobber i det private næringslivet. Dette kalles "Qatarisering".
– Det er opplagt at det vil være med nordmenn i oppstarten. Men målet er at ledelsesjobbene skal overtas av qatarer etter hvert, sier den qatarske direktøren i Qatalum, Hassan al Rashid.
Ingen langtidskontrakter
Problemet er imidlertid at bare 200.000 av Qatars over 750.000 innbyggere er qatarske statsborgere. Samtidig har et sviktende utdanningssystem i flere tiår ført til mangel på fagpersoner.
Hydro har i sin avtale bundet seg til å følge de nasjonale lovene i Qatar, men de har samtidig fått en forsikring om at de skal prioritere kvaliteten på dem de ansetter først.
– For å overholde forpliktelsene våre i forhold til qatariseringen inngår vi ikke langtidskontrakter med Hydro-ansatte som sendes til Qatar. De får normalt treårskontrakter, og i noen tilfeller femårskontrakter. Vi har kompetanse på aluminium som vi nå skal lære bort her i Qatar, på samme måte som vi fikk hjelp fra utlandet da vi begynte å utvinne olje, sier administrerende direktør ved Qatalum, Truls Gautesen, til Dagens Næringsliv.
