KØBENHAVN: – Naturens karbonkretsløp vil påvirke framtidig global oppvarming, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknes-senteret under en presentasjon på Bellonas Green Room ved Kongens Nytorv.
Naturens evne til å ta opp CO2 ser ut til å være svekket, sier han.
Det kan få følger for framtidige klimaforhandlinger. Man kan bli nødt til å kutte enda mer i CO2-utslippene enn klimapanelet har sagt er nødvendig.
Forhandler på gammelt grunnlag
Klimaforhandlerne i København forhandler om togradersmålet og et nivå på 450 ppm CO2 i atmosfæren. Men det er på bakgrunn fra opplysningene fra klimapanelets rapport fra 2007. Nyere forskning viser at det kan bli enda mer krevende å nå togradersmålet.
– De forhandler på grunnlaget fra forrige rapport fra klimapanelet. Men nyere forskning tyder på at det må større utslippskutt til enn man regnet med i den forrige rapporten, for nå begynner man å se og måle effekten av endringer i naturens opptak av CO2, sier Eystein Jansen. – Man må være klar over at man trolig må skjerpe avtaler i framtiden for å ta inn denne effekten.
Det at naturens evne til å ta opp CO2 er svekket kan føre til at det blir 20 prosent mer CO2 enn tidligere antatt. Følgelig må utslippsmålene skjerpes i like stor grad.
Modeller samsvarer med målinger
Man har nå fått bedre data for CO2-opptaket i havet gjennom målinger gjort på skip i kommersiell trafikk. For noen uker siden publiserte Jansen og hans kolleger et arbeid i tidsskriftet Science om opptaket av CO2 i Nord-Atlanteren.
– Nord-Atlanterens evne til å ta opp CO2 ser ut til å svekkes, sier Jansen.
Målinger av naturens CO2-opptak gjøres nå en rekke andre steder for å gi mer kunnskap om mekanismene i karbonkretsløpet.
Nye modeller for karbonkretsløp
Bjerknes-senteret kjører sin nye modell Norwegian Earth System Model (NorESM) på en av verdens kraftigste datamaskiner. Det som er nytt med denne modellen er at den også tar med havets og landområders evne til å ta opp CO2.
Først ved neste rapport fra klimapanelet i 2013 får verdens regjeringer en endelig bekreftelse fra forskerhold om hvor mye mer ekstra CO2 som eventuelt havner i atmosfæren fordi hav og land er mettet.
– Vi er nesten klar nå rett før jul å starte simuleringen som skal brukes i neste rapport. Det blir vårt bidrag, og så blir det sikkert tyve andre, sier Jansen. – Modellene har sine forskjellige komponenter. Vi har en veldig annerledes havmodell som vi mener er egnet til å studere havstrømmene og Golfstrømmen. Det er en fordel å ha en diversitet i modellene.
Alle modeller får dette
– Er det nytt at naturens opptak av CO2 kommer inn i modellene?
– Noen slike modeller var oppsummert litt overflatisk i forrige rapport, men nå er det krav om at alle modeller skal ha det.
– Og disse oppdaterte modellene viser at det blir mer CO2 i atmosfæren enn ventet?
– Ja, og det ser ut som det er det vi måler også. Så foreløpig er det samsvar.
Ønsker å forklare myter
Mange skeptikere peker på at temperaturen ikke har steget nevneverdig siden tidenes varmeste år i 1998. Men kortvarige variasjoner vil det alltid være, mener forskerne.
– Det er helt umulig å bruke klimamodellene til å si noe om klimaet om 5-10 år, for det er store naturlige variasjoner, forteller Helge Drange ved Bjerknes-senteret.
Han viser fram grafene for årene 2001-2010 og en projeksjon for årene 2016-2031. Temperaturen går kraftig opp og ned i løpet av begge disse periodene, men den underliggende trenden er den samme.
– Middelverdien øker i begge tilfeller, sier Helge Drange.
Vil forklare det kompliserte
Jens Hesselbjerg Christensen ved Meteorologisk Institutt i Danmark ønsker å lære både vanlige folk og beslutningstakere mer om bruken av klimamodellene og deres muligheter og begrensninger.
– Vi trenger mer dialog mellom forskere og beslutningstakere. Ikke bare møtes på Bella Center for å få til en avtale, sier Christensen.
Klimaet handler om kompliserte sammenhenger, og det finnes ikke alltid enkle svar, mener han.
– Vi må kommunisere fornuftig og ikke lage enkle forklaringer. Vi må kunne forklare hvorfor temperaturen går ned når den skulle gå opp, sier Christensen.
Kompliserte datasimuleringer
En klimamodell er et avansert dataprogram som lager et eget klima basert på en rekke parametre. Det blir stadig flere parametre i modellene, forteller professor Helge Drange. Det må til hvis forskerne skal komme nærmere sannheten.
– Klimasystemet er ekstremt komplisert, sier Drange og peker på skjermen.
Den viser en animasjon over hvordan vanndamp fordeler seg i atmosfæren og flytter seg fra et sted til et annet.
Svært mange faktorer
Drange snakker om jordsmonn, hav, is og aerosoler fra vulkaner, som alle påvirker klimasystemet. Det er vanskelig selv for forskerne å ha oversikt over alle faktorene.
– Få av oss kan alt. Det er grupper som jobber med ulike områder, og så settes det sammen, sier han.
Klimamodellene lager sitt eget vær og klima, og er kun basert på matematiske ligninger. Det er ingen observasjoner som ligger til grunn. Man kjører gjerne modellen med en simulering av været fra 1850 til i dag først. Så sammenligner man resultatet med de reelle historiske observasjonene. Dersom det er samsvar, kan man regne med at modellen også gir et godt bilde av framtiden.
Mange faktorer
Det man legger inn i klimamodellen er faktorer som naturlige variasjoner i solstrålingen, vulkanske aerosoler og atmosfæriske drivhusgasser. Det man får ut igjen er en modell av det globale klimaet i atmosfæren, havet, landområder, sjøis og breer.
Men så langt er oppløsningen på modellene lav fordi man ikke har kraftige nok datamaskiner til å ta med alle faktorer. Resultatet er ennå ikke nøyaktig nok.
– Vi må gjøre noen forenklinger, og da bruker vi både kunnskap og magefølelse, sier Drange.
De vanskelige punktene
De største utfordringene for forskerne ligger i å beskrive havets opptak av varme, skyer, aerosoler, karbonsyklusen og permafrost, som man nå har begynt å se nærmere på.
– Det er en potensiell klimabombe hvis permafrosten smelter, men dette vet vi for lite om, sier Helge Drange.
