Subsea 7 leverer en rekke tjenester relatert til undervannsproduksjon. Seven Seas (på bildet) er et rørleggingsfartøy. (Bilde: Subsea 7)

NORSK KOSTNADSNIVÅ

Må flytte basevirksomhet ut av Norge

– Kostnadsnivået i petroleumsnæringen er høyere enn noensinne, og Norge har ledertrøya, advarer offshore-milliardær Kristian Siem.

BERGEN: Årets undervannsteknologi-konferanse, UTC, i Bergen setter søkelyset på kapasitetspress og eskalerende kostnader. Det er slett ikke bare oljeselskapene som er bekymret for utviklingen.

Kristian Siem, som står bak selskaper som undervannsleverandøren Subsea 7 og offshorerederiet Siem Offshore, har en proppfull ordrebok, men han er langt fra fornøyd med situasjonen.

– Kostnadene er høyere enn noensinne. De er astronomiske, og Norge har ledertrøya. Vår spolebase på Vigra har 40 prosent høyere kostnader enn i Storbritannia. Derfor opplever vi press fra kundene om å åpne en ny spolebase i Storbritannia, noe vi nå er i ferd med å gjøre, sier han.

Må ta grep

Skipsrederen er klokkeklar på at noe må gjøres for å få kostnadsspiralen under kontroll.

– I hele næringen er kostnadene skyhøye. Det har ført til utsatte prosjekter i blant annet Angola, Brasil, Mexicogolfen, Egypt og Australia fordi de ikke lenger er lønnsomme. Dette er ingen i bransjen tjent med, sier Siem.

Milliardæren ramser opp fire grunner til at kostnadene har steget i været.

– Kravet om lokalt innhold skaper store utfordringer. Politikere dikterer at prosjektene skal bruke personell fra landet ressursene finnes i. Men når denne kompetansen ikke finnes, blir det store utfordringer. I et av våre prosjekter i Angola har dette ført til fire ganger høyere kostnader. Dette er sløsing av petroleumsindustriens ressurser. Jeg mener det ville vært bedre om Angola hadde fått høyere inntekter og brukt pengene på områder hvor det er naturlig for dette landet å satse.

Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske

Seven Seas er et rørleggingsfartøy. Kan legge rør opp til 20"
Subsea 7 leverer en rekke tjenester relatert til undervannsproduksjon. Seven Seas (på bildet) er et rørleggingsfartøy. Subsea 7

Overvåkes av kundene

Siem sier at risikoaversjon er den andre årsaken til at kostnadene øker.

– Dette har ledet til mye mer kontroll og tilsyn fra oppdragsgiverne. Økt bruk av inspektører og kontroll fører sinker prosessene. I Norge er det mye mer kontroll enn noen gang tidligere, og våre folk føler seg overvåket og at det hindrer dem i å gjøre jobben sin, sier han.

De to siste årsakene til kostnadsspiralen er, ifølge Siem, mangel på personell og stadig mer komplekse prosjekter.

Siem tror det er mulig for bransjen å løse kostnadsproblemene.

– Det må bli bedre samhandling mellom kundene og leverandørene. Med unntak av noen venture-fond som ser på døra i det de kommer inn, er de fleste aktørene i denne industrien tjent med å ha et godt og langvarig samarbeid basert på tillit.  Dessuten må vi arbeide tett med myndighetene i de landene vi operer i. I Brasil sliter vi fremdeles med krevende tollreguleringer på utstyr og flaskehalser i leverandørkjeden. Dette har ført til at vi ikke klarer å tjene noe som helst på prosjekter vi har der.

Les også: – Ikke oljeindustriens feil at norsk industri sliter

Vil ha ny rotasjonsordning

Siem vil også ha et tettere samarbeid mellom næringen og fagbevegelsen.

– Eierne og fagforeningene har mye mer fellesinteresser enn det er uenigheter. Vi lever ikke lenger på 30-tallet. Det er viktig at vi drar i samme retning.

Han kaster samtidig det som er en brannfakkel her hjemme i Norge.

– Et utvalg som så på kostnadsnivået på norsk sokkel konkluderte med at personalkostnader er den største bidragsyteren til økte kostnader. Vi bør jobbe sammen med fagforeningene for å redusere kostnadene. 2-4-rotasjonsordningen på sokkelen er også en sikkerhetsutfordring. Den fører til at det er seks personer som skal utføre samme jobb. HMS-resultatene her i Norge er ikke noe spesielt imponerende sammenlignet med andre land, sier han.

Les også:

Blir det slutt på fire uker fri i oljebransjen?

Så mye tjener norske oljearbeidere  

Disse fagene gir jobb i «oljå»