Forsker. Forskning. Laboratorium. Mikroskop. Doktorgrad. Realfag. Teknologiske fag. Universitet. Høyskole. Høgskole. Studere. Student. (Bilde: Eric Audras)

Må få legemidler fra ide til industri

  • Industri

I slutten av juni hentet farmasiselskapet Clavis Pharma nær 130 millioner kroner for videre satsing.

Pengene skal brukes til forskning og videreutvikling av flere typer kreftmedisin.

– Stort potensial

Få bransjer bruker så mye penger på forskning og utvikling som farmasøytisk industri. Det tar opp til 13 år og flere milliarder kroner å utvikle et legemiddel.

– Det ligger et uutnyttet potensial i norsk legemiddelindustri. Det er mye god grunnforskning som vi ikke klarer å dra nytte av selv, sier Elen Høeg som arbeider med rammevilkår og lovverk knyttet til utvikling, godkjenning og produksjon av legemidler i Legemiddelindustriforeningen (LMI).

Elen Høeg, Legemiddelindustrien
Liten næring i Norge – Legemiddelindustrien har stort potensial, mener Elen Høeg i Legemiddelindustriforeningen. Trond Gram

Liten næring i Norge

Norsk farmasøytisk næring er liten, og uten bedre insitamenter for innovasjon kan det bli vanskelig å lage større industri ut av den.

– Tradisjonelt opplever vi at kommersialisering har vært et negativt ladet ord i medisinske grunnforskningsmiljøer i Norge, og at det er liten vilje blant grunnforskere til å samarbeide med industrien, sier Høeg.

Mangler støtte

Kjetil Hestdal, lege og administrerende direktør i farmasiselskapet Photocure, etterlyser mer støtte i sluttfasen av legemiddelutviklingen.

Han mener at så snart et produkt nærmer seg markedsklart, endres myndighetenes vilje til å gi støtte.

Selskapet har mottatt offentlig støtte for utviklingen av flere legemidler, men så snart man nærmer seg markedsintroduksjon blir det vanskeligere å få offentlig støtte til forskning.

– Når vi nærmer oss ferdig produkt og store kliniske studier på mange pasienter skal gjennomføres, blir ikke de offentlige finansieringsordningene med lenger, skrev Photocure-direktøren i en kronikk i Aftenposten før sommeren.

Forskes for en milliard

Ifølge Høeg ble det forsket for i underkant av en milliard kroner i LMIs medlemmer i Norge fjor. Rundt åtte prosent av omsetningen til firmaene.

Utviklingen av legemidler deles inn i flere faser. Etter at prekliniske undersøkelser er gjennomført, starter utprøving på mennesker, som deles inn i fire faser (se faktaboks).

– Flere norske bedrifter har nå produkter i fase III i utviklingen av legemidler, som Photocure, Algeta og Biotec Pharmacon. Dette er produkter som nærmer seg markedet. Finanskrisen kommer ubeleilig for disse selskapene.

Legemiddelindustriforeningen mener det må bli bedre ordninger for innovasjon, og etterlyser programmer fra Forskningsrådet som er mer kommersielle.

Mangler gode ordninger

Foreningen ble medlem i Norsk Industri i fjor, og Norsk Industris FoU-sjef, John Vigrestad, mener at eksisterende ordninger, som kanskje er gode nok for en vanlig industribedrift, ikke er like nyttige for en legemiddelbedrift.

– Skattefunn er en god ordning for en vanlig industribedrift. For en legemiddelbedrift vil det ikke være like nyttig. Det er andre ordninger som er bedre, som innovasjonslån og andre skatteinsentiver, sier han.

– Det er viktig at myndighetene staker ut en kurs og har tydelige ambisjoner. Statlige virkemidler leses til de grader av internasjonale eiere. At det er et land å satse på når det gjelder FoU. Spørsmålet blir ofte om de skal legge ned i Norge eller fortsette, sier han.