KREVER: BI-professor Jørgen Randers mener elektrifisering av sokkelen vil gjøre et beskjedent innhogg i petroleumsindustriens inntekter. (Bilde: Scanpix)

– Må beordre elektrifisering

  • Kraft

BI-professor Jørgen Randers omfavner Klimakur-rapporten og fnyser av dem som mener regningen for å kutte klimagassutslipp her hjemme i Norge blir for høy.

Randers mener klimadebatten er på feil spor når det kommer til kroner og øre.

Billig

– Å kalle dette for dyrt er feil. Dette er billig. Selv det dobbelte er billig, sier Randers.

Randers reagerer mot samfunnsøkonomenes måte å tenke på.

– Det vanvittige er at statsminister Jens Stoltenberg og samfunnsøkonomene vil redusere klimautslippene gjennom generelle tiltak, gjennom en felles kvotepris for hele Norge. Prisen blir da 1500 kroner per tonn redusert CO 2, fem ganger så høy som EUs kvotepris. Det vil nedlegge kraftkrevende industri og avfolke Vestlandet, sier Randers.

Professoren mener rapporten Klimakur2020, som ble lagt fram forrige onsdag, viser at det er feil å redusere klimautslipp på denne måten.

I stedet bør man gå inn med spesifikke tiltak i et lite antall sektorer, som i petroleumssektoren.

Går ikke konkurs

– Stoltenberg bør like greit beordre elektrifisering av sokkelen ved å pålegge elektrifisering av alle nye anlegg og de anleggene som skal bygges om, i stedet for å pålegge all annen industri å betale disse summene, sier Randers.

Den økonomiske belastningen blir uansett minimal, mener BI-professoren.

– La oss si at overskuddet fra sokkelen er på 400 milliarder kroner i året, og at elektrifiseringen vil koste rundt seks milliarder. Det gir staten et overskudd på 394 milliarder i året. De går altså ikke konkurs, de får bare et hårfint mindre gigaoverskudd, sier Randers.

Strømpris, ikke klima

I rapporten varierer prisen på tiltakene fra å være samfunnsøkonomisk lønnsomme til nesten 4000 kroner per tonn redusert CO 2.

Men professoren mener debatten rundt hvordan klimatiltakene påvirker industriens rammebetingelser er ensidig, og at debatten om kostnadene overskygger industriens mer alvorlige problemer som tilgang til nok og billig nok energi.

– Får industrien orden på karbonfangst- og lagring ved gasskraftverkene og i Grenlandsområdet, løser de problemet med sementindustrien og gjødselindustrien, så har industrien løst sitt klimaproblem. Tap av arbeidsplasser på Vestlandet på grunn av strømprisen, er en annen debatt, sier Randers.





Smørbrødliste

I forrige uke la Klimakur2020 fram rapporten som blant annet beregner hva det koster å gjennomføre 160 ulike klimareduserende tiltak. Listen er ment å være en smørbrødliste til politikerne når de skal bestemme hvordan de skal kutte mellom 15–17 tonn CO 2 fram mot 2020.

Utredningen viser tydelig at dagens virkemidler og forventet økende kvotepris alene ikke vil være tilstrekkelig for å nå klimamålene.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil regningen komme på fem milliarder kroner i året, rundt tre kroner per innbygger om dagen.

Cicero-forsker Steffen Kallbekken er blant dem som varsler at prisnivået kan føre til en ny debatt om hvor mye Norge skal kutte av utslipp innenlands.

Prisen på en klimakvote i EUs kvotemarked ligger i dag på cirka 120 kroner per tonn CO 2. Fram mot 2020 forventes prisen å øke til 350 kroner.