Lysere for verftene

Direktør Egil Holland i TBL Maritim sier at norske verft igjen vinner kontrakter, særlig på avanserte skip.

- Det er akkurat dette de norske verftene er så gode på. Det kommer nok av at verftene har lært prosjektgjennomføring ikke minst via offshorevirksomheten. Men samtidig må jeg jo påpeke at norske verft akkurat nå står og sveiser "rett opp og ned" stålseksjoner til de norske fregattene. Det har jo vært hevdet at slikt arbeid gjør de best østover.

Aker Yards har fått kontrakter, Fosen, Kleven samt Ulstein, for å nevne noen. Statistikken viser at mens fjoråret var rene katastrofen for norske verft - med bare syv nybygg - er situasjonen hittil i år at verftene skal bygge 29.

En beslutning som kan gjøre bildet enda lysere, er å legge byggingen av fem kommende norske gassdrevne ferger til norske verft. Holland mener det vil være direkte pinlig om norskutviklet teknologi skal brukes til å bygge norske riksveiferger i utlandet. TBL har sendt brev til fagstatsråden, men har foreløpig ikke fått noe svar. Men Holland er positiv: - Med en ny statsråd i stolen, kan bildet fort forandre seg. Vi er optimistiske.

Nye kontrakter

Direktør Anna Synnøve Bye ved Fosen Verft har slitt for å lande en ny kontrakt, etter The World. Nå ser det ut til at verftet får bygge to nye ferger for Stena Line, om bare finansieringen ordnes.

Hos Ulstein lysner det også litt: Ulstein Verft AS skal bygge et såkalt konstruksjonsfartøy for Solstad/SBM, et joint-venture selskap mellom Solstad og det Monaco-baserte konsernet Single Buoy Moorings (SBM). Oppdraget er et av de største enkeltprosjektene for verftet til nå, og har en verdi på ca 650 millioner kroner. Skipet skal leveres i januar 2006. Videre har Solstad inngått en avtale med Merwede Shipyard om bygging av Ulsteindesignet P105.

- Som Ulstein Designs første utenlandskontrakt, er dette et svært viktig prosjekt, sier markedssjef Erik Andreassen i Ulstein Design AS.

Sleper stålskrog

Fortsatt er den generelle samarbeidsformen at skipet gjerne konstrueres i Norge, mens stålskroget sveises sammen i utlandet og slepes til et norsk verft, der ferdigstilling skjer. Dette bildet kan imidlertid fort endre seg når de utenlandske verftene blir flinkere til å bygge avanserte, nøkkelferdige skip.

Et annet aspekt er reparasjon, modernisering og overhaling. Der er det mye ugjort for mange av verftene. Det har for eksempel verftseier Rolf Fiskarstrand ved Fiskarstrand Verft utenfor Ålesund lenge hevdet. Han mener at mange verft kan leve godt og spennende på å bruke kreativitet og kunnskaper på å rive fra hverandre gamle skip og bygge dem om, så å si modernisere dem fra kjøl til mast.