Belysningen på Gardermoen dreier seg om store tall. I fjor brukte for eksempel flyplassen 3,28 GWh bare til de om lag 6000 lyskildene på rulle- og taksebaner. På flyoppstillingsplassene er det installert lysarmaturer på totalt 240 kW, mens hovedområdet i innsjekkingshallen har installert rundt 360 kW med lys.
– Vi begynner nå å få skikkelig sving på vedlikeholdsrutinene for belysningen, men det har vært svært mye arbeid, sier Jan-Petter Skotnes, som er seksjonsleder elektro hos Oslo Lufthavn AS (OSL). Driftsingeniør Ketil Thorsen forteller at svært store mengder data skal inn i et slikt system. I vedlikeholdet brukes styringsverktøy laget av Asker-firmaet IFS.
Nå har de fått bygd opp et system som går mot databasen for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Koblet mot dette er systemet Proarc som holder orden på all dokumentasjon. Via dette systemet kan det blant annet elektronisk hentes opp brukerhåndbøker og tegninger. Hvert enkelt punkt i lysanlegget har et utstyrsnummer som blant annet består av en områdekode, anleggskode og komponentkode.
Spesialbelysning
– Vi har svært mye spesialbelysning som kan være upraktisk for oss som driver med vedlikehold, sier Skotnes. Visuelt er disse meget pene, men problemet er at lyskildene ofte er dyre og at det kan være lang leveringstid. Det kan også være problemer med å skaffe reservedeler. – For oss som skal prøve å minimalisere driftskostnadene så mye som mulig, er dette viktig, legger han til.
All lysstyring, utenom lyset til rulle- og taksebaner, styres via installasjonsbussen EiB. Lysstyringen er delt inn i forskjellige grupper hvor det er timetelling på brenntiden. Det danner utgangspunktet for å skifte lyskildene.
Økonomisk levetid
– Vi bruker økonomisk levetid som utgangspunkt for å bytte lyskildene, sier Thorsen. Via vedlikeholdssystemet er det også lagt inn systemer som sørger for bestilling av lyskilder i god tid før arbeidet skal gjøres. Takket være en ny portal mellom FDV-systemet og styringssystemet, går utveksling av data automatisk og sparer mye arbeid.
I publikumsområdene, altså adkomst- og ankomsthallene samt i de to pirene, skiftes lyskilder gruppevis. – Da vi baserer oss på gruppeskift beregnet i henhold til økonomisk levetid, skifter vi normalt ikke enkeltutfall på lyskilder, sier Thorsen. I adkomst- og ankomsthallen må lysene som sitter mellom de store limtredragerne, skiftes om natten fordi området under må sperres av, selv om utskiftingen skjer fra stillaser som kjøres under taket.
I pirene skiftes lysene på dagtid fordi det er mye lavere under taket her, og de fleste armaturene kan nås med bruk av en sakseheis. I hver pir er det installert ca 130 kW lys. Utformingen og plassering av enkelte lyskilder kan gjøre det vanskelig å drive vedlikehold. – På noen steder må du nærmest være apekatt for å greie dette, sier Thorsen.
Mange varianter
Mange konsulenter var involvert på forskjellige steder da flyplassen ble bygget. De har valgt forskjellige løsninger på belysningen. – Det gjør at vi må ha reserveutstyr fra en rekke leverandører, og det setter store krav til lagerholdet vårt, sier Jan-Petter Skotnes.
Lysene som brukes på takse- og rullebaner, er spesielle “semiflush” armaturer som stikker 13 mm over banedekke. Disse er derfor utstyrt med prismer som sender ut lyset fra en spalte. Her er det rundt 6000 lyskilder som årlig må overhales.
I tusentall
I tillegg kommer 426 eleverte kant- og stopplys på rullebanene, 57 eleverte takselys på taksebaner, 606 innflyvingslys , 114 flashlys samt belysning av 360 skilt som har fra fire til 12 lyspærer. Selve banelysene består semiflush senterlinjelys og landingssonelys, samt eleverte kant og stopplys.
Disse lysene er svært viktige for sikkerheten. Hvert døgn blir de som er mørke, byttet ut. I forbindelse med 4700 av takselysarmaturene sitter også en kontrollenhet som styrer og overvåker lyskilden.
Styring og overvåkning skjer via høyfrekvente signaler overlagret på strømmatingen. Kontrollenheten kommuniserer med et styringssystem (Airfield Lighting Control system) som blir styrt fra kontrolltårnet. Ved kritiske alarmer, går alarmen i kontrolltårnet.
Regulering av lysintensitet.
Spesielt med rullebane- og taksebanelysene er at de blir forsynt med strøm fra en konstantstrømregulator. På konstantstrømregulatoren er takselyset og rullebanelyset tilkoblet som en seriekrets. Denne kretsen består av 1:1 transformatorer. Lampene er tilkoblet sekundærsiden av disse transformatorene.
Ved brudd på en pære (mindre effektforbruk), regulerer konstantstrømregulatoren strømmen i seriekretsen slik at den er konstant på den innstilte verdien den er satt til, dette varierer fra 2,2 til 6,5 amp.
Regulatorene for bane og innflyvingslys har syv trinn, mens regulatorene for takselys har tre trinn. På Gardermoen er det 120 slike konstantstrømkilder som er basert på bruk av kraftelektronikk.
Sandblåses
Om vinteren brukes mye sand til å strø på rulle- og taksebaner. Dette fører til at de får ekstra vedlikehold fordi prismene blir sandblåst av jetstrømmen fra flyene og dermed får redusert lysintensitet. Prismene kan riktignok slipes om noen ganger før de må kasseres.
OSL har anskaffet avansert utstyr til å sjekke lysnivået og kontrollere kvaliteten på belysningen. Faktisk var de før Arlanda med slikt ustyr, og det er først i disse dager at Kastrup kommer etter.
