Sony Playstation 3 - PS3 - leveres med ulike motiver på hardwaren.
Hva har Sonys spillmaskin PS3 og Sintef felles? Svar: Glede av IBMs Cell-prosessor. (Bilde: Mona Strande)
TROR PÅ FLYTTALL:Sjefsforsker Knut-Andreas Lie ved Sintef Anvendt matematikk mener Norge må investere i kunnskap om de nye IT-mulighetene som parallellprosessering av store flyttallsoppgaver åpner opp. (Bilde: Fotograf:ORV)

Lynrask databehandling i Oslo

Flyttall i parallell på Sintef

Sintef Anvendt matematikk har arbeidet på et forskningsprogram i fire år for å se på hvordan bruken av grafikkort, som også gir svært høy flyttallsytelse, kan utnyttes på nye områder. Programmet er kommet langt og det diskuteres flere industrielle anvendelser. Programmet ser også på nye metoder for å programmere mot andre parallelle spesialprosessorer og hvordan slike metoder skal utnyttes best mulig. Selv om vanlige prosessorer (CPU) får stadig flere kjerner, er fremdeles det aller meste av programmeringen basert på serielle metoder.

Sjelden har en spillkonsoll fått så mye omtale som Sonys PS3.

Nå er den her, stappet med ny teknologi.

Den introduserer også for alvor IBMs nye Cell-prosessor som får en pangstart i den nye spillmaskinen.

På bølgen

Å få aksept for en ny prosessorplattform kan være tungt, men Cell-prosessoren surfer inn i markedet.

I forhold til tradisjonelle prosessorer har Cell en revolusjonerende design. Den har en sentral kjerne og åtte beregningskjerner koblet til denne.

I motsetning til tradisjonelle prosessorer har Cell en enorm ytelse på prosessering av flyttall. Akkurat det som trengs når den skal kverne tredimensjonale dataspill.





Revolusjon i anmarsj

Sintef Anvendt matematikk i Oslo har de siste fire årene benyttet grafikkprosessorer for å åpne nye muligheter innen parallellprosessering.

De mener at bruk av slike prosessorer med mange parallelle kraftige flyttallsenheter i kombinasjon med tradisjonelle prosessorer kan bli en like stor revolusjon som da PC-en konkurrerte ut minimaskinen.

Nå ønsker de å se nærmere på Cell-prosessoren som IBM pakker inn og selger med to prosessorer i bladkonfigurasjon. På den måten er det enkelt å bygge opp servere med svært mange parallellkoblede flyttallsenheter.

Yter mer og mer

– Ved å ta i bruk spesialprosessorer som grafikkort og Cell-prosessoren, vil vi kunne utløse en enorm ytelsesøkning som vi bare kan drømme om i dag, sier sjefsforsker ved SIintef Anvendt matematikk, Knut-Andreas Lie.

Han tror at Cell er spesielt interessant fordi den er bygget opp av kjerner med ulik funksjonalitet som gir et bredere register å spille på. Denne måten å drive databehandling på er helt ny.

- For å få utnyttet potensialet må vi lære oss å bygge programmer på en ny måte. Og det hjelper ikke å tro at vi kommer i mål med standard seriell programmering. De nye metodene vi skal utvikle må også ta hensyn til at maskinvaren vil være i svært rask utvikling i årene fremover, sier sjefsforsker Lie.





Vil øke enormt

De nye programmeringsteknikkene Sintef jobber med søker på best mulig måte å utnytte at maskinvaren har fått mange spesialprosessorer med svært kraftig flyttallsytelse i parallell.

Denne type maskinvare er i stadig utvikling, og ytelsen forventes å øke enormt i årene fremover; de siste årene har ytelsen doblet seg cirka hver niende måned.

— Denne utviklingen har et stort potensial på en lang rekke områder utenfor ren grafikkberegning. Spesielt innen teknisk databehandling og på områder som seismikk og innen medisin. Vi må huske på hvordan bruken av avansert IT er med på å avgjøre norsk konkurranseevne innen olje og gass. I USA ser vi for eksempel hvordan den enorme flyttallskapasiteten til Cell brukes til å beregne bilder fra tomografer svært mye raskere enn tidligere. Det spørsmålet vi må stille oss er om vi skal være med på denne utviklingen i Norge, eller om vi skal la andre ta seg av de mulighetene som vil oppstå når vi får slik enorm flyttallsytelse direkte inn på skrivebordet, sier Lie.