Ketil Lyng, adm.dir i BNL fra 1.11.2008 (Bilde: Joachim Seehusen)

Lyng: – Vil bedre omdømmet

  • byggpolitikk

Fakta

  • Ketil Lyng, 52 år
  • Utdanning: Jurist/Advokat
  • Adm.direktør i BNL fra 1. november 2008
  • Kommer fra stillingen som konserndirektør for Australia, Asia og Thailand i Norske Skog
  • Gift, fire barn
  • Interesser: Musikk, reiser og fjellturer


BNL sikrer seg ekstra godt mot at overraskende lik skal falle ut av skapene.

Først overtar Ketil Lyng direktørstolen etter Sverre Larssen, deretter flytter hele organisasjonen tvers over gaten til et nyrenovert NHO-hovedkvarter.

Utnytte

Så langt er flytteprossessen kommet at møterommet som var reservert til Teknisk Ukeblads første møte med Lyng var helt tomt, alle møblene var allerede flyttet over gaten til nye lokaler.

– En av mine viktigste oppgaver blir, sammen med bransjeorganisasjonene, å hegne om og utnytte de ressurser og den kompetansen næringen besitter etter flere år med høy aktivitet. Det betyr å spre kunnskap om næringens evne til nå å levere raskt på det vi ser er et etterslep i vedlikehold av offentlige bygg og innen samferdsel. Det er punkt nummer en, fastslår Lyng.

– Punkt to må være å arbeide for rammevilkår knyttet til blant annet forskrifter og kontroll som omgir næringen. Kunsten er å ikke etablere rigide systemer som er vanskelige og kostbare å gjennomføre. De må være verdiskapende, ikke verdiødende.

Rykteskaping

– Det tredje området er omdømme. Det går på kvalitet, utførelse, utenlandsk arbeidskraft og skatt. Dette vil jeg vie veldig mye tid til. Det er viktig å understreke at omdømmeproblematikken ikke gjelder hele byggenæringen like mye, men den skader alle.

Det er en veldig grei forklaring på det, fortsetter den nye BNL-direktøren. – Vi skal av prinsipp ha ryddige forhold, vi vil aldri få politisk gjennomslag for våre viktige hjertesaker uten et seriøst omdømme og opinionsmessig vil det være ødeleggende for rekrutteringen til næringen.





Dreven

Det er en erfaren ringrev BNL nå har fått på plass. Han har sittet fire år i arbeidsutvalget til NHO og deltatt i etableringen av PIL, Prosessindustriens Landsforening.

– Jeg var formann i PIL i forbindelse med at vi gikk sammen med Teknologibedriftenes Landsforening inn i Norsk Industri. Der var jeg en av drivkreftene, forteller Lyng.

– Jeg er veldig fascinert av å jobbe med næringslivets problemstillinger og jeg har selv mye operativ erfaring. Det er spennende å trekke den erfaringen inn i organisasjonsarbeidet. Dessuten synes jeg spenningsfeltet mellom politikk og butikk er spennende.





Mange organisasjoner

– Når du selv har erfaring fra sammenslåinger, er det en styrke eller en svakhet for byggenæringen at den har så mange og til dels uavhengige organisasjoner?

Lyng sitter lenge taus før han svarer.

– Det er litt tidlig for meg å ha bastante syn på det. En ting står klart for meg: BNL og strukturen rundt organisasjonen må være slik at medlemmene får sine spesifikke interesser ivaretatt på en kostnadseffektiv måte. Det er ikke alltid slik at en gigantorganisasjon som skal dekke et bredt spekter av problemstillinger i en lang verdikjede, vil være den optimale modellen. Da kan det hende at du mister fokus eller har så mange interessemotsetninger at du blir utydelig.









Ikke imponerende

BNL har drøyt 4000 medlemsbedrifter gjennom 17 bransjeforeninger. Det er godt og vel tre ganger så mange bedrifter som faller inn under området til disse 17.

– Er du fornøyd med medlemstallet?

– Det høres jo ikke ut som et imponerende tall. Det er også et spørsmål om man treffer bedriftene hjemme. Deler av byggenæringen er små bedrifter, noen av disse tenker kanskje at de ikke ser den umiddelbare nytten av medlemskap. Men jeg er enig i at organisasjonsgraden ser ut til å være noe lav.

– Er det kanskje heller en oppgave for bransjeforeningene å samle flere medlemmer?

– Slik BNL er bygget opp, vil dette naturlig være en oppgave for bransjeforeningene, men jeg tror også at BNLs generelle profilering vil være viktig i denne sammenhengen.

Innovasjon og forskning

Byggenæringen sliter med lav FoU-aktivitet og begrenset innovasjon. I den siste indikatorrapporten fra NIFU/STEP kommer det frem at byggenæringen i Norge har redusert sin FoU-aktivitet med en tredjedel i perioden 2003 til 2007.

– Er den lave FoU-aktiviteten et problem for næringen?

– Det er nok behov for en viss nysatsing.