Luktfri og usynlig kloakk

  • nyheter_bygg

Porsgrunn/Heistad: I august tar Porsgrunn kommune i bruk et nytt kloakkrenseanlegg på Heistad.

De 12.500 innbyggerne i området fra Brevik til Eidanger får dermed et moderne kloakkrenseanlegg som tilfredsstiller alle krav til rensing. Det nye anlegget ligger vegg i vegg med dagens renseanlegg og skal erstatte dette. Kun bassengene fra det gamle anlegget skal brukes videre.

- Vi valgte å bygge nytt fremfor å fornye det gamle anlegget. Her er både maskineri, bygninger og elektrisk anlegg preget av 30 års kontinuerlig drift. Det er modent for utskifting, forteller prosjektleder Leif Sigvaldsen i Porsgrunn kommune. Det nye renseanlegget med en prislapp på rundt 30 millioner kroner koster noe mer enn å fornye det gamle. Kommunen foretrakk likevel et nytt anlegg fordi det gir lavere driftsomkostninger, lettere vedlikehold og lavere bemanningskrav.

Anbud på internett

Kommunen gikk ut med et åpent anbud. Anbudet ble lyst ut på www.doffin.no, som er nettstedet for alle offentlige anbudskonkurranser. Kun norske selskaper gav tilbud, og til slutt falt valget Tveiten AS i Seljord. De baserte anbudet på teknologi fra Jo Water i Sandefjord.

Anlegget har kjemisk og mekanisk utfelling med muslinger. Kommunen har et tilsvarende anlegg i Langangen, som de er svært fornøyd med.

- Det tilfredsstiller kravene fra Statens forurensningstilsyn. Foreløpig er det ikke påkrevd med nitrogenutfelling. Utslippene ligger godt innenfor SFTs krav, forteller Sigvaldsen.

Nesten usynlig

Selve renseanlegget ligger nesten kloss opp i bebyggelsen på Heistadtangen, et attraktivt boligområde som ligger der tidligere Heistad fabrikker lå.

- Derfor ble det valgt en løsning som var arealeffektiv og en byggutforming som gjør at bygget går i ett med omgivelsene, forteller Jørund Ofte i Tveiten AS.

Prosessløsingen krever liten plass. Når kloakkvannet kommer til Heistad, samles det først i en fordrøyningskum som tar toppene av vannmengden og sørger for jevn tilførsel av kloakkvann inn i renseanlegget.

Fra fordrøyningskummen ledes kloakken til to rister som fjerner større enheter som følger med i avløpssystemet. Fra ristene føres det groveste materialet til en oppsamlingstank hvor vannet presses ut og materialet komprimeres før det transporteres ut av anlegget til deponi.

Væskestrømmen går videre til et sandutfellingsanlegg hvor sand, kaffegrut og andre rester skilles fra annen biologisk masse. Den utfelte sandmassen går videre til en konisk formet sandrenser. Denne vasker sanden for annet biologisk avfall. Sanden føres ut for deponering, mens det biologiske materialet føres til oppsamlingstanken. Det gjøres for å fjerne lukt fra sanden.

Samles på toppen

Den endelige rensingen av kloakkvannet skjer gjennom to forskjellige prosesser. Den ene er en flotasjonstank hvor det tilsettes en flokulant for å fjerne fosforet. Slamvannet sendes inn i en liten tank slik at det roterer og danner en turbulens i midten hvor fosforpartiklene samles. Der tilsettes flokulanten, et polymer, som binder fosforpartiklene og som gjør det enkelt å fjerne materialet.

Slamvannet føres så videre inn i to koniske tårn gjennom et innløp i bunnen av tårnet. Disse kalles muslingene. Her tilsettes et vann blandet med luft under trykk, 6-8 bar. Når dette vannet tilføres slamvannet, dannes en mengde små bobler, som i en seltersflaske.

Disse små luftboblene fører slammet med seg til toppen av muslingene slik at slammet kan skummes av og sendes til en en større lagertank, som er igjen fra det gamle anlegget. Fra denne lagertanken kjøres slammet til renseanlegget på Knardalstrand som har et slambehandlingsanlegg.

Det rensende vannet går i et rør ut i Eidangerfjorden 200 meter fra stranden på 25 meters dyp.

Siden anlegget ligger helt inn til bebyggelse, er det utstyrt med luftrenser og luktfjerning. Ventilasjonsanlegget er utstyrt med et vasketårn og aktivt kullfilter.

- Innbyggerne skal helst ikke merke at nærmeste nabo er et kloakkrenseanlegg, presiserer Ofte.