Lauras utvikler immunstimulerende medikamenter som kan frigjøre hiv- og aidspasienter fra et omfattende medikamentbehov.
– Immunstimulerende terapi vil kunne behandle pasienter i land som ikke har råd til å tilby dagens terapimetoder, eller som ikke har infrastruktur til å gi nødvendig oppfølging, forteller daglig leder, dr. philos. Wenche Marie Olsen i Lauras as.
Styrker immunforsvaret
Biokjemidoktorens kongstanke er å gripe inn i immuncellenes responsmekanismer, og styrke immunforsvaret slik at kroppen selv greier å bekjempe viruset.
– Dermed reduseres behovet for kostbare, virusdrepende medikamenter og lidelsene som følge av bivirkninger, forteller Olsen.
– Vårt mål er å utvikle medikamenter som forhindrer at immunresponsen blir hemmet. Forsøk med hiv-infiserte celler fra mennesker viser forbedret immunfunksjon opp mot normalen, forteller Olsen.
To strategier
Selskapet har valgt to parallelle strategier mot målet: De utvikler både medikamenter som kan blokkere effekten av cAMP, og medikamenter som kan stoppe dannelsen av dette signalstoffet.
– Utfordringen fremover er å identifisere den mest effektive forbindelsen.
Den norskutviklede teknologien er patentsøkt. På sikt kan den anvendes også på andre immunsviktsykdommer, selv om Lauras i første omgang konsentrerer seg om hiv- og aidssykdommer.
Fra død til kronisk sykdom
Bivirkninger til tross: Nye medikamenter har endret hiv fra en dødelig til en potensielt kronisk sykdom, fremholder dr.med. Pål Aukrust ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer ved Rikshospitalet. Aukrusts avdeling driver hiv-forskning, og behandler og følger opp cirka 100 hiv-pasienter per år.
Hiv-eksperten mener det er et klart behov for et immunstimulerende preparat, først og fremst i kombinasjon med antivirale, eller virusdrepende, medikamenter. På lengre sikt er målet å kunne gå kraftig ned på mengden antivirale midler.
– Det er svært lite sannsynlig at et immunstimulerende medikament vil kunne erstatte antivirale midler i løpet de kommende ti årene. Men slike medikamenter kan bli viktig tilleggsmedisin, vedgår Aukrust.
Les mer om saken i TU nr. 32, som kommer på nett og papir 13. september.
