BILDE 1 GLASS: Vanndråpe på glass med olje rundt. (Bilde: Guro Aspenes, SINTEF Petroleumsforskning, Bergen)
BILDE 2 MESSING: Vanndråpe på messing med olje rundt. Forskerne bruker flere ulike metaller for å etterlikne den indre røroverflaten i transportrøret. (Bilde: Guro Aspenes, SINTEF Petroleumsforskning, Bergen)
SAMARBEID: Seniorforsker Sylvi Høiland (til v.) og forsker Anna Borgund (nr. to fra v.) er begge utdannet ved Universitetet i Bergen (UiB). På SINTEFs Bergens-kontor utgjør de ¿brohodet¿ til avdelingen Brønnstrømsteknologi ved SINTEF Petroleumsforskning. Her har også tre doktorgradsstudenter fra UiB tilhold: Fra venstre - på høyre side av bordet: kroatiske Djurdjica Corak, russiske Boris Balakin og norske Guro Aspenes. (Bilde: Svein Tønseth/Sintef)

Løser isproblem i olje

  • Olje og gass

Olje og vann

På begge bildene ses vanndråper, omgitt av olje. På bilde 1 ligger vanndråpen på en overflate av glass. På bilde 2 ligger dråpen på en overflate av messing. Forskerne bruker flere ulike metaller for å etterlikne den indre røroverflaten i transportrøret.



Fra hverdagslivet vet vi at vanndråper i noen tilfeller kan "sige utover" noen overflater, som et glassfat, mens de blir liggende runde og fine på en nypolert bil. På bildene ser du vanndråper som i ulik grad har "seget utover" de valgte overflatene. Forsøkene har gitt Bergens-forskerne ny viten om i hvilken grad ulike oljetyper får gitte overflater til å virke klebrige eller glatte for vanndråper.



Les mer:

På Sintefs sider her.

Isdannelse i oljerørledninger skaper hodebry for oljeselskapene. Kladdete og kramme iskrystaller baller på seg og blir til ispropper – kalt hydrater – inni oljerørledninger.

Dyrt problem

En gruppe forskere i Bergen har gjort noen viktige oppdagelser som kan bety mye penger spart for oljeselskapene.

Oljeselskapene har klødd seg i hodet og ikke helt klart å se hvordan og hvorfor det av og til dannes hydrater og av og til ikke.

Oljeselskapene pøser på med frostvæske for å være føre-var. En propp kan koste millioner av kroner og er en sikkerhetsrisiko.

Bred gruppe

Seniorforsker Sylvi Høiland ved Bergens-kontoret til Sintef Petroleumsforskning leder prosjektet Hyades, som kartlegger problemet og jobber med å finne en løsning.

Sintef har med seg Universitetet i Bergen (UiB), StatoilHydros forskningssenter i Bergen og det amerikanske oljeselskapet Chevron.

Forskningsrådet spytter også inn penger. Nå har ni års innsats gitt viktige svar.

– Vi nærmer oss en forståelse av hvilke egenskaper ved oljen som gjør at det ikke dannes ispropper. Målet er å kunne gjenskape disse egenskapene og tilsette dette i en form i den oljetypen som danner propper, forklarer Sylvi Høiland.

Temperaturfall

Problemet med hydratdannelse oppstår når olje transporteres ubehandlet i rør fra brønnrammer på havbunnen. Når oljen kommer opp, er den varm og under trykk. Men sammen med oljen kommer det også vann.

I rørledningen vil temperaturen falle, og dermed kan vannet bli til iskrystaller. I enkelte typer olje oppfører hydratene seg som tørr snø og daner ikke klumper.

I andre typer olje blir krystallene som kram snø og som legger seg på rørveggen og etter hvert snurper den sammen.

– Det koster oljeselskapene enorme summer å unngå is, og det er enda dyrere å stenge ned for å fjerne propper, sier Høiland til Teknisk Ukeblad.

Sparer frostvæske

Forskergruppen har allerede fått resultater som kommer oljeselskapene til gode, opplyser Høiland til TU.

– Våre funn medfører at oljeselskapene allerede har redusert mengden frostvæske. Det er positivt for miljøet og økonomien, sier Høiland.

Hun understreker imidlertid at dette er bare en første av flere brikker som nå er på plass.

– Målet er at det til slutt skal gå an å få oljeprøver inn på laboratorium der personalet ved enkle analyser av oljens sammensetning kan fastslå følgende: At hydrater som oppstår når olje A er til stede, vil ha stor sannsynlighet for å tette igjen rørledningen, mens olje B ikke representerer noe problem i det hele tatt, sier Sylvi Høiland til Sintefs hjemmesider.

Puslespill

Høiland har forsket på problemet ved Universitetet i Bergen siden 2000, da hun var ferdig med doktorgraden. Hun fortsatte forskningen i Sintef, der hun ble ansatt i 2005.

– Det kan fortsatt ta flere år før vi har enda flere brikker på plass, sier Høiland, som er svært glad for det tette samarbeidet med StatoilHydro og Chevron.

Det var Hydro som tok initiativ til forskningen i 2000. I 2003 beregnet selskapet med at de på Troll C kunne redusere frostvæskebruken med 67 prosent ved å ha mer kunnskap om hvordan isdannelser kan unngås.

De kunne også redusere nedstengningstiden, som koster 3,5 millioner kroner pr. dag, og ha færre perioder med full stopp.

Gevinst for StatoilHydro

Spesialist ved avdelingen for feltutbygging hos StatoilHydros forskningssenter i Bergen, Per Fotland, sier til Sintefs hjemmesider at oljeindustrien har mye å tjene på at Hyades-prosjektet lykkes med sitt opplegg for oljeanalyser.

– Kanskje ville vi få se på forhånd at vi på enkelte framtidige felt kan redusere kjemikaliebruken sterkt i forhold til på dagens felt, ja kanskje få vite at det holder med en liten dose frostvæske hver 14. dag. En slik avklaring kan i gitte tilfeller føre til at feltutbygginger som før ble vurdert som ulønnsomme, likevel blir lønnsomme, sier Fotland til Sintef.no.

Fotland presiserer imidlertid at verktøyet for oljeanalyser som Hyades-deltakerne har tatt mål av seg til å lage, vil være en viktig forutsetning for at slike forhåndsavklaringer skal bli noe av.