Laboratorium. Lab. Forsker. Forskning. Kjemi. Kjemiker. Prøver. Prøvetaking. Analyser. (Bilde: Morten Holm / Scanpix)

Lønnsomt skattefunn

Siden 2002 har staten stilt opp med skattefradrag for utgifter til bedrifters forskning og utvikling (FoU). Nå er ordningen evaluert og resultatene tyder på at ordningen bidrar til økt produktivitet i næringslivet, men likevel er avkastningen av selve Skattefunn-subsidien moderat.

1 krone støtte gir 3 kroner forskning

Ordningen er evaluert av Statistisk sentralbyrå, og resultatene presenteres torsdag, men tidligere rapporter fra SSB viser at hver skattefunn-krone som utbetales i tillegg utløser rundt to kroner i FoU.

En delrapport SSB publiserte like før jul viste også at det i hovedsak er blant selskaper som bruker lite på forskning ordningen virker best. Samtidig er det klart at det er større sannsynlighet at selskaper som tidligere ikke brukte penger på forskning og utvikling gjorde det etter at ordningen ble innført.

Ikke mer patentering

Effekten er dermed større i små, utkantbedrifter med liten grad av teknologisk kompetanse. Skattefunn-ordningen har heller ikke hatt stor innvirkning på FoU i samarbeid med universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutter.

SSB har også funnet at litt over halvparten av Skattefunn-prosjektene oppnådde en eller annen form for innovasjon, likevel er det få prosjekter hvor man oppnår patenter og derfor mener SSB at Skattefunn ikke signifikant påvirker selskapenes sannsynlighet for patentering.

Stadig færre bedrifter har søkt

Samtidig mener SSB-forskerne som har evaluert ordningen at Skattefunn er en effektiv måte å stimulere forskning og utvikling i næringslivet.

Men selv om ordningen gir mer forskning og utvikling i næringslivet, har den blitt stadig mindre populær. I 2006 kom det inn drøyt 2600 nye søknader, det var en nedgang på 20 prosent i forhold til 2005. 70 prosent av prosjektene i 2006 ble godkjent. Dermed har det vært nedgang samtlige år siden 2003, da 4700 søknader ble sendt, og 3500 prosjekter ble godkjent.