Lønnsomt å late som

I motsetning til i resten av Europa er virtuell testing av systemdesign lite brukt i norsk hydraulikkindustri. Ved å lage en grafisk modell på PC-en av det hydrauliske systemet du skal bygge, og late som du kjører det virkelige anlegget, kan du finne og rette opp mange feil og mangler som ellers er vanskelige å avsløre.

Simulering gir deg et bilde av hvordan den tenkte prototypen vil fungere. Du kan prøve ut flere forskjellige prototyper før du setter i gang byggingen. Store kostnader kan spares i forbindelse med dimensjonering av komponenter, beregning av effektforbruk, varmetap, varmeutvikling og kjøling, samt feilsøking under testing.

Mangler krysskompetanse

En av årsakene til at norske hydraulikkonstruktører ikke bruker simulatorer, kan være at det kreves en god del kompetanse innen matematikk og programmering for å sette opp en god modell – en kompetanse som kan være mangelfull blant hydraulikkingeniører.

Men det finnes noen få simuleringssystemer for hydraulikk på markedet som stiller mindre krav til kunnskap om matematikk og programmering. Disse systemene er grafiske og objektorienterte. Hydraulikkingeniøren Rune Lien har i tre år brukt simulering i forbindelse med design av nye hydraulikksystemer.

– Tidligere brukte jeg alt for mye tid på å finne kodefeil i systemer som krevde mye programmeringskunnskap, sier Lien.

I forbindelse med et EU-prosjekt, som gikk ut på å innføre simuleringssystemer i små og mellomstore hydraulikkprosjekter, fikk han låne et objektorientert system. – Det var en enorm forbedring. Programvaren legger mest vekt på brukerens kunnskap om anvendelse av hydraulikksystemer. Du slipper å programmere, og sparer opp til 90 prosent tid i forhold til å programmere et system fra bunnen av, hevder Lien.

Avslørte konstruksjonsfeil

Rune Lien har flere gode eksempler på nytten av simulering: Under prosjektering av en stor løfteklo for oljeledninger på havbunnen avslørte simuleringen at det utvendige trykket på hydraulikksylindrenes pakkbokser ville bli for høy. Problemet ble løst ved å sette inn tilbakeslagsventiler.

Et annet eksempel er fra styring av et undervannsverktøy som er tilkoblet en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Verktøyet drives av en pumpe som står i forbindelse med det hydrauliske systemet i undervannsfarkosten. Denne pumpetypen er garantert å virke ned til en hastighet på 100 omdreininger i minuttet. Simuleringen viste at pumpen ville få en lavere hastighet under gitte forutsetninger. Faren for et pumpehavari på havets dyp var til stede.

Tysk programvare

Rune Lien har nylig startet et eget selskap, Hydraulic System Design, for å selge simuleringstjenester og -programvare. I vår sikret han seg enerett i Skandinavia på distribusjon av det tyske simuleringssystemet Iti-Sim.

– I første omgang retter jeg meg mot marine- og offshoremarkedet, som jeg kjenner best. Senere kan båtbransjen, lastebilbyggere og annen industri bli aktuelle satsingsområder, sier Lien.

Iti-Sim inneholder et stort grafisk bibliotek med modellobjekter. Objektene er i stor utstrekning basert på katalogdata. Du kan lett plukke ut det utstyret du trenger for å bygge opp en modell av hydraulikksystemet. Utseendet på modellene ligner mye på hydrauliske konstruksjonstegninger. Modellobjektene er testet og verifisert flerfoldige ganger av mange brukere verden over, ifølge Lien.

Men prislappen er høy. Om lag 160.000 kroner koster en grunnpakke – nok en årsak til at mindre bedrifter nøler med å kjøpe den. – Kanskje de investerer om fem års tid, når de har sett hvilken nytte du kan ha av simulering, funderer Lien. I mellomtiden skal han leve av å modellere og simulere systemdesign på oppdrag fra kunder i hydraulikkbransjen.