HYDROGENMINISTER: Statsråd Kristin Clemet understreket at Norge er forpliktet til å være med på å utvikle gode hydrogenteknologiske løsninger for framtida under en konferanse i Tokyo. Foto: Atle Abelsen (Bilde: Atle Abelsen)

Lokomotiv for hydrogen

  • energi

I Tokyos gater finner vi et par tusen hydrogendrevne biler, som kan tanke fra et titall stasjoner i og rundt millionbyen.

Etter de ambisiøse planene skal japanerne ha mer enn 50.000 hydrogendrevne kjøretøyer i 2010, 5 millioner i 2020 og 15 millioner i 2030.

–Vi kommer til å bygge ut infrastrukturen i korrekt tempo, sier administrerende direktør Koji Nakui hos New Energy and Industrial Technology Development Organization (NEDO).

Målrettet

– Og japanerne når som regel sine mål, kommenterer forskningsminister Kristin Clemet.

Statsråden presenterte seg som en sann hydrogen-entusiast og Japan-venn under hydrogenkonferansen i Tokyo i slutten av mai.

Hun understreket overfor en forsamling japanske og norske toppforskere og industrifolk sin tro på et godt samarbeid innen både grunnforskning og kommersiell virksomhet.

– Det er åpenbart at økt bruk av hydrogen på den internasjonale arena vil skape et marked for nye produkter og tjenester.

Forpliktelser

Hun trakk fram Norges forpliktelser som en stor energieksportør, og Japans behov for å utvikle nye energikilder og -bærere.

– Prognoser fra Det Internasjonale Energibyrået IEA viser at verdens totale energibehov vil øke med nesten 60 prosent innen 2030. Fossile brensler vil dekke størstedelen av økningen i energiforbruket, som igjen vil være hovedhinderet i å oppfylle forpliktelsene i Kyoto-protokollen.

– Som en stor energinasjon og eksportør av fossile brensler, har Norge et særskilt ansvar for å bidra til å utvikle kunnskap og teknologi for å utnytte bærekraftige energisystemer, understreket ministeren.

Hun pekte også på Japan som en hovedaktør på den internasjonale arena innen hydrogen- og materialforskning. – Japan vil ganske sikkert ta en lederrolle innen utviklingen mot hydrogensamfunnet – forhåpentligvis i nært samarbeid med norske partnere.

Jomfrupresentasjon

Dette var første gang Clemet presenterte regjeringens nye forskningspolitikk i lys av aktivitetene innen hydrogen og nye materialer i det formaliserte japansk-norske forskningssamarbeidet.

– Så vidt jeg kan se, passer våre prioriteringer deres (japanske) satsingsområder svært godt. Jeg håper det kan danne grunnlag for ytterligere forskningssamarbeid av høy kvalitet også i framtiden.

Utdannings- og forskningsministeren beklaget at Norge hittil ikke hadde respondert tilstrekkelig på den japanske finansieringen av forskerutvekslingen gjennom the Japanese Society for the Promotion of Science som norske forskere har nytt godt av i en årrekke. Dette er et av flere japanske «søstre» til det norske Forskningsrådet.

– Vi er imidlertid glade for å kunngjøre at vi vil starte en tilsvarende finansiering av japanske forskere for opphold i norske forskningsmiljøer. Vi håper å kunne ønske våre første japanske gjester velkommen under dette arrangementet i 2006, lovet Clemet.

Konferansen ble arrangert av Norges Forskningsråd i samarbeid med Innovation Norway Tokyo.