Den samlede effekten av disse feilene er å videreføre den store myten, eller skal vi si løgnen, om DeCSS, som DVD-CCA (bransjeorganisasjonen som kontrollerer og lisensierer DVD-formatet) så gjerne vil at vi skal tro på.
Først en veldig kort oppsummering av hvordan DeCSS virker: hver film er kryptert med en egen nøkkel, som vi kan kalle "filmnøkkelen" . Denne filmnøkkelen er lagret i flere utgaver på et eget spor på DVD-platen, og hver utgave er kryptert med en nøkkel som vi kaller " spillernøkkelen". DVD-spilleren bruker sin spillernøkkel (som godkjente produsenter får tildelt av DVD-CCA) for å dekryptere filmnøkkelen (som varierer fra film til film) og bruker deretter filmnøkkelen for å dekryptere filmen.
Den første feilen er å hevde at det er nødvendig å knekke CSS for å kopiere en DVD-plate. Det stemmer ikke. Det er kun nødvendig å dekryptere innholdet på platen for å spille den av, og det gjøres i DVD-spilleren. Grunnen til at Hvermansen ikke kan lage en tro kopi av en DVD-film på sin hjemme-PC, er at de blanke DVD-platene som selges til forbukere er laget slik at sporet der filmnøkkelen skal lagres ikke er skrivbart. DVD-spilleren vil dermed ikke finne filmnøkkelen på kopien. Filmpirater derimot opererer på en mye større skala enn Hvermansen, og kjøper fullt skrivbare plater i store kvanta direkte fra produsenten. De har dermed ingen problemer med å kopiere DVD-platen i sin helhet, uten å behøve å dekryptere den.
Den andre feilen er å hevde at CSS er lett å knekke på grunn av systemer. Sannheten er at CSS er lett å knekke fordi den er designet av amatører (i kryptografisammenheng) og er langt svakere enn for eksempel 40-bit DES som har vært føderal standard i USA (og lovlig å eksportere) siden 1988.
Den tredje feilen er å påstå at norsk lov ikke gir digitale åndsverk tilstrekkelig beskyttelse. Meg bekjent gjøres det ingen forskjell i åndsverksloven mellom digitale åndsverk og åndsverk av den mer håndfaste typen. Programvare behandles særskilt, men det har ingen betydning i denne sammenheng med mindre man velger å betrakte en DVD-film som programvare. Retten til å ta arkivkopier av en DVD-film man har kjøpt, kopiere den inn på harddisk for å lette senere avspilling, eller spille den av på en Linux-maskin faller inn under retten til eksemplarfremstilling til privat bruk. Å forby dette, slik Myren tydeligvis håper skal skje, vil være et stort tilbakeskritt for forbrukeres rettigheter i Norge.
Hva er så den reelle hensikten med CSS, om ikke kopibeskyttelse? Som tidligere nevnt tildeler DVD-CCA spillernøkler kun til godkjente utstyrsprodusenter. Et av kravene for å få denne godkjennelsen er at man forplikter seg til å overholde regionsystemet, slik at utstyret eller programvaren man produserer nekter å spille av filmer kodet for en annen region enn den forbrukeren befinner seg i.
I motsetning til det Pioneer Norge hevder i sin produktkatalog (for å nevne bare én utstyrsleverandør, som tilfeldigvis også er filmdistributør) har ikke regionkoding noe som helst med språk eller kultur å gjøre. For eksempel er Norge, Japan og De forente arabiske emirater, med sine helt ulike språk og svært forskjellige syn på vold og sex, alle i region 2. Samtidig er USA, Storbritannia og Australia, som man skulle tro har mye til felles, fordelt på tre forskjellige regioner - henholdsvis 1, 2 og 4.
Sannheten er at regioninndelingen har som eneste hensikt å begrense fri handel med DVD-filmer. Et av formålene med dette er å hindre forbrukere i å få tak i filmer på DVD som ikke enda har vært satt opp på kino der de befinner seg. Et annet formål er å hindre forbrukere i å importere DVD-filmer fra land med lavere prisnivå enn det de befinner seg i, slik at prisene på DVD-filmer kan justeres etter "hva markedet tåler" -prinsippet, og gjennom prissamarbeid mellom filmdistributører, heller enn å reflektere sunn konkurranse og faktiske kostnader ved produksjon og omsetning. Det er ingen tjent med - verken forbrukere, forhandlere, eller, i det lange løp, filmbransjen selv.
Dag-Erling Smørgrav
DES
