Lykkes prosjektet, kan lønnsomheten per satellitt økes med inntil 250 millioner kroner.
To typer
I første omgang skal det utvikles to ulike trykksensorer til bruk i en ny nitrogendrevet MEMS-motor (Mikro Elektro Mekanisk System) på størrelse med en golfball. Den ene modellen skal måle trykket inni selve drivstofftanken, mens den andre skal monteres i ventilen som styrer satellitten gjennom å regulere gasstilførselen.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med svenske Nanospace AB og det greske universitetet DUTH (Democritus University of Thrace).
Testes i 2008
Gjennom samarbeidet med Nanospace AB får Presens testet sine sensorer i verdensrommet i 2008. Da skal den nye nitrogenmotoren testes i Prisma-satellitten, som er et samarbeidsprosjekt mellom Sverige, Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge.
Formålet med denne satellitten er å demonstrere hvordan man kan manøvrere og drive formasjonsflyvning i rommet, for derigjennom å lage nye teleskoper som kan se lenger ut i verdensrommet.
Patentert teknologi
Bakgrunnen for at Presens fikk oppdraget er selskapets patenterte trykksensor-teknologi. Denne gjør det mulig å måle ekstreme trykk med svært høy nøyaktighet. En sensor som er beregnet på å måle 2000 bar, kan måle trykkvariasjoner ned på millibar-nivå.
Selve sensorelementet er laget i silisium og utformet som en åttekantet pinne, ca 1-1,5 cm lang og 0,5 mm i diameter. Pinnen har en innvendig kavitet, en egenutviklet Wheatstone motstandsbro, og er festet til elektronikken med gulltråder. Trykk og temperatur måles i forhold til motstand og spenning.
