Liten risiko

Det er 24 år siden den norske kraftbransjen ble rammet av en stor ulykke i forbindelse med lekkasjer og brudd i dammer. Og snart kommer en rapport som vil fastslå at norske dammer er sikre. Konklusjonen er resultatet av to undersøkelser Sintef står bak og som omfatter de 452 største og viktigste av de drøyt 2000 fyllings- og betongdammene i Norge.

Den endelige rapporten skal legges fram for en samlet bransje til høsten. Over nyttår justerer og konsoliderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) damforskriftene som ble innført på midten av nittitallet.

Sikre dammer

– Det har ikke kommet fram resultater som antyder at fyllingsdammene utgjør noen større sikkerhetsrisiko enn tidligere antatt, sier forsker Morten Skoglund ved Sintefs avdeling for bygg og miljøteknikk. Han har hatt ansvaret for den delen av undersøkelsen som har omfattet de 172 største og viktigste blant våre rundt 700 fyllingsdammer.

Dameierne har gjort et omfattende arbeid og ført statistikk over feil, skader og revisjoner på dammene. I sluttrapporten vil hovedtrekkene for tilstanden på dammene beskrives. Det blir imidlertid ikke mulig å identifisere de enkelte dammene i undersøkelsen.

– Vår erfaring er at de store dameierne, som også har ansvaret for de viktigste dammene, har vært flinke til å føre tilsyn og statistikk. Blant de mindre dameierne er statistikkarbeidet mer variabelt. Kravene fra NVE er imidlertid i ferd med å rette opp dette forholdet, understreker Skoglund.

Flomskader

Undersøkelsen og rapporten vil også omfatte deler av den store vassdragsundersøkelsen Hydra, som NVE presenterte tidligere i vår. Her ble kostnadene etter flomskader rundt vassdragene skissert etter hvor store de framtidige flommene kan bli. – I vår analyse ser vi på hva en damlekkasje som følge av en naturskade kan forårsake langs det nedenforliggende vassdraget, sier Skoglund.

Han understreker imidlertid at analysen ikke omfatter terrorhandlinger. – I slike tilfeller kan en terrorutøver sprenge flere dammer i samme vassdrag og dermed øke flomødeleggelsene. Slike betraktninger hører hjemme hos Forsvaret og beredskapsavdelingen i NVE.

I en tilsvarende undersøkelse går Sintef ettersynet og vedlikeholdet av de 280 største og viktigste av landets rundt 1350 betongdammer etter i sømmene. Resultatene og konklusjonene blir som på fyllingsdammene; liten risiko.

Nye regler

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for å kontrollere de rundt 2500 dammene rundt om i Norge. I tillegg til betong- og fyllingsdammer kommer en mengde smådammer med andre konstruksjoner, blant annet mur- og tømmerkistedammer.

Fra nyttår kommer nye regler for hvor ofte, og hvordan, tilsynet skal foregå. Fra 2001 skal dammene gjennomgå hovedtilsyn minst hvert tredje år, alt etter hvilken sikkerhetsklassifisering de har. For hvert 15.–18. år skal dammene gjennomgå en total revurdering av sikkerhet og teknisk tilstand. – De nye reglene er en justering av regelverket som ble innført i første halvdel av 1990-tallet, sier avdelingsdirektør Trond Ljøgodt i NVEs sikkerhetsavdeling.

Det har skjedd mye det siste tiåret som har betydning for driften av dammene.

– Vassdragsregulantene må forholde seg til en ny vannressurslov, som endrer premissene for reguleringen av vassdragene. Vannressursloven skal opp i Stortinget i høst, og meningen er at det nye damreglementet skal innføres etter at den er godkjent, sier seksjonssjef Lars Grøttå i NVEs sikkerhetsavdeling. Han er ansvarlig for utarbeidelsen av det nye regelverket.

Siden dammene ble bygd for flere tiår siden, har dessuten de økonomiske forutsetningene endret seg for dameierne. Kraftbransjen har gått over fra å være en politisk styrt forvaltningsgren til å bli en kommersiell bransje med krav til effektivitet og avkastning. Når – og hvis – de store kraftkablene til kontinentet blir etablert om to–tre år, slik det er planer om, kan det bety en mye hardere effektkjøring av vassdragene. Dermed kan dameierne fristes til å tøye regelverk og sikkerhetsmarginer, og nødvendige vedlikeholdsinvesteringer utsettes.

Funksjonskrav

– Det nye regelverket skal med denne siste justeringen være med på å motvirke slike tendenser, påpeker Ljøgodt. Han legger til at mens de tidligere damforskriftene var basert på planleggings- og prosjekteringsfasen, er det nye reglementet basert på driftsperioden – med regelmessig tilsyn og revisjon. – Vi har gått bort ifra detaljreguleringen. De nye reglene er basert på funksjonskrav, så blir det opp til dameierne å bestemme metoder for hvordan de kan oppfylle dette.

– Vi har dessuten lovhjemlet kravet om internkontroll mye sterkere. Nå krever vi blant annet at tilsyn og hovedtilsyn skal utføres av personer med sivilingeniørkompetanse eller tilsvarende.

De nye reglene innebærer for øvrig ikke store endringer for dameierne. – Vi vil beholde alt det gode og positive som tross alt ble bygd opp med det gamle lovregimet. Samfunnet har dessuten investert betydelig i damanleggene, så dette er store objekter som vi ikke uten videre skal begynne å eksperimentere med.

Ljøgodt åpner også for at NVE kan være villig til å se flere damanlegg i samme vassdrag i sammenheng. Tidligere ble hvert anlegg behandlet som enkeltstående objekter. – Mer avanserte risikoanalyseverktøy gjør det mulig å åpne for billigere og enklere løsninger på ett anlegg, mot at dette blir kompensert på et annet anlegg i samme vassdrag. Det viktige for oss nå blir helheten, at det totale risikobildet blir holdt nede på et akseptabelt nivå.

Den norske kraftbransjen har vært forskånet for store ulykker i forbindelse med lekkasjer og brudd i dammer. Det siste uhellet skjedde 17. mai 1976, da Roppadammen i Vestre Gausdal brast. Til alt hell ble ingen mennesker skadet, men de materielle skadene var betydelige. Ett gårdsbruk ble totalrasert og flere andre fikk betydelige skader, i tillegg til skader på dyrka mark.

Roppadammen var en helt ny dam som ble ferdigstilt året før. Da vannstanden nærmet seg toppen i vårflommen, førte en konstruksjonsfeil til at dammen brast.