Liten flomfare

Den kalde forsommeren har ført til at snøsmeltingen har blitt opptil en måned forsinket i deler av Sør-Norge. – Snøsmeltingen alene fører neppe til noen flomsituasjon. Det blir bare til litt større vannføring i elvene, sier vakthavende hydrolog Thomas Skaugen hos flomvarslingstjenesten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vannføringen bærer fremdeles preg av snøsmelting i enkelte deler av landet. I mindre vassdrag langs kysten er det liten vannføring, mens det i vassdrag som drenerer høyfjellsområder er stor vannføring.

Det er også stor vannføring i indre strøk på Østlandet. I resten av landet er det normal vannføring, skriver NVE i sin flomvarslingstjeneste.

Sendes på sjøen

Energiverkene som er tilsluttet Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har vært nødt til å sende mye vann og et betydelig antall kilowattimer på sjøen – på grunn av den uvanlig store vannføringen i vassdragene denne sommeren.

Glomma har en lav reguleringsgrad (16 prosent) i forhold til de store regulerte vassdragene på Sør- og Vestlandet, som har en reguleringsgrad på 30–55 prosent. Det vil si at de kan holde igjen så mye av den nedbøren som normalt kommer i løpet av året. – Etter Vesleofsen i 1995 la vi i flomutvalgets rapport fram en rekke tiltak som kunne doble reguleringsgraden i våre vassdrag – og dermed flomsikre disse områdene bedre, sier administrerende direktør Pål Mellquist hos GLB.

De femti forslagene gikk imidlertid ikke gjennom i Stortinget da de behandlet stortingsproposisjonen etter storflommen. – Det betyr at vi fremdeles må regne med periodiske storflommer med til dels store økonomiske tap i Glomma- og Lågenvassdraget.

Hadde flaks

Blant de mest betydningsfulle tiltakene er utbyggingen og tilleggsreguleringen av Øvre Otta samt en ny flomdam i nedre del av Mjøsa. Disse er tidligere beskrevet i Teknisk Ukeblad. – Alle de foreslåtte flomsikringstiltakene er fremdeles like gode – hvis myndighetene gir klarsignal, understreker Mellquist.

Han peker også på at nedbøren som de siste ukene har skapt så store problemer for svenskene, like gjerne kunne ha falt i Norge. – Vi hadde flaks denne gangen. I tillegg er våre magasiner som normalt fullere på denne tiden av året enn på vårparten, da Vesleofsen inntraff. Da hadde situasjonen vært betydelig vanskeligere for oss.

Plass til mer i vest

På Vestlandet er vannføringen nær gjennomsnittet. – Vi har hatt en tørr julimåned med uvanlig lite nedbør. Fordi mye snø i vinter har gitt stort tilsig av smeltevann, er vannføringen normal. Våre magasiner er imidlertid noe fullere enn vanlig for årstiden, sier seksjonsjef Olav Vatshelle hos BKK Produksjon AS.

På Nordvestlandet er vannstanden i magasinene høy, men ikke mer enn normalt. – Vi har fremdeles plass til mye nedbør, sier administrerende direktør Finn Terje Nilssen hos Tafjord Kraft AS.

– Den kalde sommeren gjør at snøsmeltinga drøyer lenger, men vi har fremdeles en del plass i våre magasiner. Vannføringen i Driva er for eksempel 200 m3, tilsvarende halvparten av en normal vårflom. Vi har god kontroll på tilsigssituasjonen framover, sier energidirektør Leidulv Gagnat i TrønderEnergi Kraft AS.