Lite nytenkning i byggenæringen

Antall bedrifter i byggenæringen som har FoU-virksomhet er redusert med en tredjedel siden 2003.

Norges forskningsråd mottar knapt søknader og planlegger ingen egne programmer for byggenæringen.

Søker ikke

– Ja, vi har merket en klar nedgang. Nå sender byggenæringen nesten ikke søknader en gang, sier Jørn Lindstad, seniorrådgiver i Norges forskningsråd. Lindstad er den i Forskningsrådet som kjenner byggenæringens forhold til FoU best.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Reduksjonen i forskningsinnsats er dokumentert i de to siste rapportene "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer" laget av NIFU/STEP i 2005 og 2007.

Tragisk

– Dette er tragisk, rett og slett, fastslår Sverre Larssen, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.

– Vi kan jo dokumentere at økt forskning innen byggenæringen vil gi samfunnsgevinster på 40 – 50 milliarder kroner. Vi hadde jo egne programmer for byggenæringen på 1990-tallet, og de ga meget god gevinst. Nå snakker politikerne bare om nano og bio og all verdens fancy begreper. Vi er rett og slett ikke sexy nok for dem, tordner Larssen.

– På en måte skjønner jeg Sverre Larssens ønske om et eget forskningsprogram for byggenæringen, men for øyeblikket er ingen slike programmer under planlegging, sier Lindstad.

Politisk styrt

Han forteller at inndelingen i programmer i stor grad er styrt fra den politiske ledelsen i departementene.

– Politikerne har bestem hvilke næringer de mener er interessante og som de mener skal ha egne programmer. Det er ikke en vanlig måte å gjøre det på i europeisk sammenheng, sier Lindstad.

Drastisk nedgang

I NIFU/STEP-rapportene har over 3000 bedrifter i bygge- og anleggsnæringen, hovedsakelig entreprenører, svart på spørsmål om egen forskningsinnsats.

Nedgangen fra 2005-rapporten til 2007-rapporten er dramatisk.

Minus 50 %

Antall bedrifter med egen FoU-innsats er mer enn halvert på to år, før det ble en liten oppgang i 2006. De som utfører forskningen har lavere utdannelse i dag enn i 2003. (Se tabellen)

– Tallene er sammenlignbare, vi stusser litt på dette selv, sier seniorrådgiver Frank Foyn hos Statistisk sentralbyrå, som er ansvarlig for tallene for næringslivets forskning i rapporten. – Nedgangen i kroner er ikke like stor, fra 196,9 millioner kroner i 2005 til 154,9 millioner kroner i 2007, vi vet ikke helt hva dette skyldes.

Feil?

– Dette må jo være feil, vi kjenner oss ikke igjen i disse tallene, er Bjørn Svensviks første reaksjon på NIFU/STEP-rapportene. Svensvik er konserndirektør i Sintef, med hovedansvar for Sintef Byggforsk. Sintef Byggforsk har økt sin omsetning med om lag 10 prosent årlig de senere årene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Men hovedtyngden av våre kunder kommer fra industrien, ikke fra entreprenørene. Det er kanskje dem NIFUS tall handler om.

Lite mat

– Våre grunnbevilgninger har ligget stabilt på drøyt tre prosent i mange år. Våre viktigste kolleger, VTT i Finland og TNO i Nederland, mottar henholdsvis 40 og 35 prosent av frie midler fra staten.

– Sintef Byggforsk blir sultefôret, sier Larssen.

Dyrt og dårlig

– De siste 20 årene har det vært en dramatisk reduksjon i midler til forskning bevilget gjennom Forskningsrådet, dette går ikke i lengden, sier Svensvik, som peker på at forfallet i offentlige bygg og infrastruktur nå er kommet så langt at det ikke lenger er tilstrekkelig bare å hyre inn entreprenører til å utbedre skadene.

– Nei, det kan bli fryktelig dyrt, skadene er så omfattende at det må forskningsbasert utviklingsarbeid til for å finne de beste metodene.

Tallene i tabellen er tatt fra rapporten "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer" Tallene stammer de to siste rapportene som er utgitt, i 2007 og 2005, med tall fra 2005 og 2003, samt ennå ikke publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå for 2006. Tallene er sammenlignbare.