Likhet for skatteloven

DET ER FOR dumt hvis det virkelig er tilfellet at våre skatteregler hindrer norske ingeniører i å fjobbe utenlands. Ifølge flere store norske bedrifter med oppdrag i utlandet, er dette et reelt problem. Konsernsjef Helge Lund i Aker Kværner holdt nylig et foredrag i Polyteknisk Forening om denne problemstillingen. Han påstår at norske ingeniørtimer blir opptil 40 prosent dyrere på grunn av skattereglene.

Nå frykter flere at norske skatteregler skal sette en stopper for muligheten til å utnytte norsk offshorekompetanse i konkurranse med andre ute. Norske ingeniører er avhengig av å reise ut for å opprettholde sin kompetanse og konkurranseevne når virksomheten på norsk sokkel avtar.

Det blir ekstra vanskelig å forstå norske myndigheters beveggrunn når offentlige og private ansatte skattelegges ulikt når de er på oppdrag i utlandet.

For kort tid siden skrev TU om skatt for norske forskere i utlandet. Vi stilte spørsmål om valg av forskningsland var skattemotivert eller ikke. Norge har en unik skatteavtale som fritar alle forskere og studenter i USA fra å betale skatt i inntil to år. Finansdepartementet og Forskningsdepartementet er uenige om denne ordningen, og begge jobber med saken.

Når det gjelder skatt for norske eksperter på utenlandsoppdrag for norske arbeidsgivere, er skattereglene både mange og kompliserte.

Ved nærmere undersøkelser i Finansdepartementet viser det seg nå at reglene som offentlig ansatte i utlandet følger, også gjelder for privatansatte. Problemet er bare at de fleste ikke kjenner til regelendringen i juni 2002. Da ble reglene ble endret til også å omfatte privatansatte. Personer som jobber mer enn ett år sammenhengende i utlandet, kan skatte til det landet de jobber i, forutsatt at landet er et av de 84 landene Norge har skatteavtale med. Dog må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift for den ansatte i Norge.

Så lenge Finansdepartementet innrømmer at private bedrifter ikke er klar over regelendringen, bør de snarest gjøre noe for å rette opp feilen. Her er det mange som kan spare både skattepenger og tid på stivbent regeleverk.

Veslemøy Nestvold

Konst. redaksjonssjef