Hans Skoie, utdanningsforsker ved Nifustep. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

- Like sterkt som seksualdriften

Skoie, som er forsker II ved Nifustep, er ikke nådig mot Stjernø-utvalgets forslag.

- Jeg synes ikke vi bør demme opp for høgskolenes ønske om å bli universiteter. Dette ønsket er like sterkt som seksualdriften, sier han.

Les også:
- Djupedals siste hilsen
Haga freder høgskolene

Vellykket

Han har stor sans for dagens system der universitetene tilbyr lengre, teoretiske studier mens høgskolene tilbyr kortere og mer yrkesrettede studier.

- Etter at Ottosen-komiteen på 60-tallet gikk i bresjen for å etablere høgskolesystemet, fikk vi et svært godt utdanningssystem i Norge. Det er noe av det beste Norge har fått til, sier forskeren.

Han viser til flere eksempler:

- Lenge var det slik at farmasøyter med fem års utdanning solgte medisiner over disk i apotekene, noe de var klart overkvalifisert for. Siden etablerte norske høgskoler den kortere og mer relevante reseptarutdanningen. Filmskolen på Lillehammer er også et slikt ikke-akademisk, men viktig og nødvendig studietilbud, sier han.

- Et uføre

- Nå er vi i ferd med å røre alt sammen. Alt skal være tungt og langt og teoretisk nå, men Stjernø-utvalget glemmer å stille spørsmålet om hva Norge trenger. Hvilke studier er det kongeriket har bruk for? De vil lede oss ut i et uføre, sier Skoie.

Han får støtte av kollega Per Olaf Aamodt. Aamodt ser ikke logikken i utvalgets argument om at de minste høgskolene ikke er gode nok på forskning.

- Hvorfor er det et problem? De tilbyr jo god undervisning?

- Djupedals siste hilsen