Databasen er et resultat av tett samarbeid mellom statistikk- og mikrobiologimiljøet ved Matforsk.
I første omgang skal den identifisere 200 000 ulike bakterietyper.
Men Matforsk vil at databasen etter hvert skal beskrive alle bakteriesamfunn i verden.
Bakteriemønster
Det eksisterer allerede en verdensomspennende bakteriedatabase i dag, men denne er vanskelig å finne frem i.
Grunnen til dette er at bakteriene er gruppert på samme måte som planter og dyr. Men bakterier har ikke kjønnet formering, de reproduserer seg gjennom deling. Derfor er ikke en slik klassifisering naturlig.
Bakterie-DNA
– Vår metode tar utgangspunkt i bakterienes arvestoffer, eller DNA-sekvensene, og systematiserer dem etter likheter i et rom. Avstanden i rommet bestemmer slektskapet, sier Knut Rudi ved Matforsk. Han har stått bak utviklingen av databasen sammen med Monika Zimonja.
Forskeren mener at bakteriemønsteret kan hjelpe oss å forstå bakterienes egenskaper. Blant annet nevner han at en systematisering kanskje kan forklare oss hvilke bakterier som har innvirkning på allergi og kreft.
Universell database
Forskere fra hele verden skal kunne sende inn bakterieprøver til databasen.
Dermed får man et felles rammeverk for gjenkjenning av bakterier som kan gi mange næringer bedre innsikt i bakterienes egenskaper.
I første omgang er den tenkt å betjene både matindustrien, det kliniske behandlingsapparatet og farmasøytisk industri. Men den skal kunne benyttes av alle som er interessert i eller har problemer med bakterier.
Rudi forklarer at det blir enklere for en bedrift som har oppdaget en bakterie å finne informasjon om den i databasen. Dermed vil man raskt få tilgang til nødvendig informasjon om dets egenskaper.
Konkurransefortrinn
Dette kan gi norsk matindustri et solid konkurransefortrinn i forhold til matkvalitet og sikkerhet.
– Konseptet kan benyttes til å evaluere matkvalitet og trygghet. Og det åpner muligheter for å dokumentere ulike helseaspekter ved mat, for eksempel gi oss innsikt i hvilken type mat som påvirker bakteriene i tarmen.
Dermed kan norsk industri dra fordeler av denne basen, sier Rudi. Men han legger til at teknologien ikke er låst til norske brukere.
