Kjøtt eller bil, that's the question. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

Miljødirektoratets lavutslippsrapport

Lettere å få 1 370 000 elbiler på veiene enn å få nordmenn til å spise 11 prosent mindre kjøtt

Og utslippsreduksjonen er 15 ganger så stor.

Norge ligger tynt an med å nå klimamålene landets politikere har satt seg, iallfall hvis man ikke skal gå på storstilt shopping av kvoter i utlandet, viser den nye lavutslippsrapport fra Miljødirektoratet. Én sektor peker seg ut som langt lettere å gjøre noe med enn tidligere antatt: Transportsektoren.

Dagens virkemidler for elbiler har vært så effektive at nybilsalget har økt kraftig, påpeker direktoratet.

«Dersom den raske teknologi- og prisutviklingen på elbiler fortsetter vil behovet for virkemidler avta i årene framover,» sier rapporten som gjennomgår en lang rekke mulige tiltak for å redusere klimautslippene her til lands.

Ny forskning: Ny forskning: Diesel kan være mer klimavennlig enn gass

Elbilboom i 2030

Tiltakene i rapporten er delt inn i «mindre», «middels» og «mer» krevende, etter hvor moden teknologien er og om det finnes virkemidler som kan utløse tiltaket.

Rapportforfatterne hevder at det er bare «middels krevende» å sørge for at 100 prosent av alle nye personbiler er el- eller hydrogenbiler i 2030. Om 15 år vil det da være rundt 1,37 millioner slike nullutslippsbiler på norske veier. Dette tilsvarer nærmere halvparten av personbilparken.

Det betyr 1,29 millioner flere nullutslippsbiler i 2030 enn det som ligger i den såkalte referansebanen, det man i 1990 beregnet at vil være utviklingen uten tiltak. Dette utgjør en utslippsreduksjon på 2 270 000 tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansen.

Les også: – Styrer oss mot 4 graders global oppvarming

Optimistisk

Miljødirektoratet viser til at utvalget av elektriske biler stadig øker, samtidig som teknologien blir bedre.

– Teknologiutviklingen for el-biler og effekten av virkemidlene som har være iverksatt for å få folk til å kjøpe el-biler istedenfor bensin – og dieselbiler, gir grunn til optimisme, mener miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Rekkevidde er en utfordring, og både teknologiutvikling og oppbyggingen av ladeinfrastruktur for elbiler er viktig for å redusere denne utfordringen, ifølge rapporten. Allerede i 2017 er det anslått at de billigere elbilene dobler rekkevidden fra dagens rundt 15 mil til 30 mil.

Hydrogenbiler har de samme fordelene som elbiler, men et begrenset modellutvalg, relativt høye priser og mangel på hydrogenstasjoner gjør at det likevel ikke blir solgt mange hydrogenbiler i Norge i dag, påpekes det i rapporten.

Nullutslippsrevolusjonen i transportsektoren anses som langt lettere å gjennomføre enn en lang rekke andre tiltak. Blant annet er alt som har med fangst og lagring av CO2 (månelandinger) karakterisert som «mer krevende». Teknologiutviklingen er krevende, og spørsmål knyttet til transport og lagring av klimagassen er uavklart.

Forsker: Forsker: Kildesortering hjelper ikke miljøet

Krevende klimakosthold

For første gang har Miljødirektoratet vurdert hvor krevende det er å få nordmenn til å gå over til et mer klimavennlig kosthold – mindre kjøtt og mer frukt, grønt og fisk. Dersom gjennomsnittsnordmannen spiser 11 prosent mindre kjøtt, 11 prosent mindre sukker, 16 prosent mindre egg og 7 prosent mindre melk, vil det bli en utslippsreduksjon på 152.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. En slik reduksjon vurderes som vanskeligere å få til enn den omtalte nullutslippsrevolusjonen.

«Tiltakets er antatt å kunne plasseres i kategorien «mer krevende», fordi det vil være vanskelig å bidra til kostholdsomlegging hos befolkningen,» skriver direktoratet i rapporten.

– Vi tror vel kanskje det er lettere for myndighetene å innføre virkemidler som gjør at folk velger elbiler enn å innføre virkemidler som gjør at man spiser mye mindre kjøtt. Dessuten har vi lagt til grunn at teknologiutviklingen vil fortsette for el /hydrogenbiler.

Les også: Regjeringen vil kutte norske utslipp med 40 prosent

Klimapakkker

Miljødirektoratet opererer i rapporten med tre såkalte tiltakspakker.

– Pakkene med klimatiltak er ikke ment som anbefalinger, men illustrerer hvordan tiltak kan kombineres og hva som må til for å nå ulike ambisjonsnivåer for reduserte utslipp, sier Ellen Hambro.

Pakke 1 er de klimatiltakene som er minst kostbare og mindre krevende å gjennomføre, pakke 2 er dyrere og mer krevende, og pakke 3 omfatter de dyreste og mest krevende tiltakene.

Transportsektoren står for de største utslippsreduksjonene i alle de tre tiltakspakkene. 

Direktoratet har til sammen utredet 84 tiltak.

Les også: Seks teknologier du ikke hadde trodd fantes for 100 år siden