AUTOMATISK: Fabrikksjef Bernt Tandstad ut i fabrikkanlegget der svært mye av dørproduksjonen skjer automatisk. (Bilde: KNUT STRØM)
MODERNE: Da fabrikken åpnet i 2007 mente den tyske produsenten Homag som har levert 80 prosent av maskinene til verdens dørfabrikker at anlegget i Årdal var verdens mest moderne dørproduksjonsanlegg. (Bilde: KNUT STRØM)
KAPASITET: Rundt 300 dører produseres i anlegget hver dag, men utstyret har en kapasitet på rundt 500 dører pr. skift. For tiden arbeider går fabrikken med ett skift. (Bilde: KNUT STRØM)
MANUELT: Helt fram til ferdig lakkert dør har alt skjedd automatisk styrt fra strekkoder. Her monteres vindu, hengsler og lås manuelt. (Bilde: KNUT STRØM)

Legger om dørproduksjonen

ÅRDAL: – Ettertiden har vist at markedet spør etter et bredere utvalg og mer kundespesifiserte dører, sier fabrikksjef Bernt Tandstad. Nå produseres derfor ikke dører for lager, men for ordrer som kommer inn til det 6000 kvadratmeter store fabrikkanlegget i Bukkhaugdalen.

Ledig kapasitet

Fabrikken ble åpnet i 2007 og var rigget til å produsere 100 000 dører i året på ett skift, eller 500 dører pr. skift pr. dag. – Det er det ikke blitt. Vi har bare ett skift i fabrikken og vi produserer nå rundt 200 dører pr. dag. Det betyr kort og godt at vi har ledig kapasitet. Det avspeiler hvordan markedet har vært og at det er for stor kapasitet i forhold til etterspørsel, sier han.

Ettertiden har vist at markedet spør etter et bredere sortiment enn det de hadde i utgangspunktet og det fabrikken var beregnet til. – Vi har fresemaskiner som er fleksible, men selve systemet var ikke beregnet for å behandle en større mengde varianter. Når vi nå får en ny variant, må vi sette et menneske til å programmere dette for at vi skal kunne produsere dørene.

Ordeproduksjon

Det har ført til at de har satt i gang et prosjekt med produkthåndtering for å kunne foreta en mer rasjonell produksjon av flere varianter. – Det betyr også at vi ikke produserer til lager, men kun på ordre. Det er slikt markedet er, konstaterer fabrikksjefen om har sittet i stillingen siden november i fjor. Bakgrunnen hans er møbelbransjen på Sunnmøre.

For å lage et system som behandler kundeordrene, har Dooria inngått et samarbeid med det svenske selskapet Tacton som lager systemer som håndterer produktvariasjoner. Produksjonsbedriften i Årdal er et pilotprosjekt i Dooria-gruppen for å innføre systemet på de fire andre fabrikkene.

Byggeklosser

Systemet fra Tacton skal kobles sammen med ERP-systemet Jeeves som også er et svensk system. Dermed kan en orde og programmeringen av maskinene settes sammen nærmest av byggeklosser ut fra forhåndsdefinerte parametre.

– Når vi får systemet oppe og går, tror vi at vi skal kunne lage dører etter kundeønsker uten for mye programmering. Fordelen med fabrikkanlegget her i Årdal er at vi har effektive maskiner og høy produksjonstakt, sier han.

Dørfabrikken ble etablert med tilskudd av statlige midler for å skaffe nye arbeidsplasser til bygda da Hydro la ned aluminiumproduksjonen i det såkalte Søderberganlegget. Derfor var det da fabrikken ble etablert en del murring fra andre dørprodusenter i bransjen at det kom inn en ny aktør som nærmest var subsidiert.

– Det var før min tid, men jeg skjønner poenget hvis fabrikken plutselig skulle pøse ut 200 000 dører i året, noe det da ikke er blitt, sier Tandstad. Noe mer vil han ikke si om den saken.

Prosesskunnskaper

Med høy automatiseringsgrad er det ikke i første rekke snekkere de har i arbeidsstokken som i dag teller 35, men folk med prosesskunnskaper. Det finnes selvsagt i en arbeidsstokk der mange har tidligere erfaring fra aluminiumsproduksjonen i Årdal.

En dør starter som en kjerne som nærmest ser ut som en sponplate. Det må til for å få god støydemping. Et strekkodesystem følger døra videre gjennom produksjonssystemet og setter opp maskiner som automatisk freser kanter, freser ut for hengsler og låskasser og om det også skal være vindu i døra.

Opptatt av kvalitetssikring

Som fabrikksjef er Tandstad svært opptatt av kvalitetssikring. De arbeider med å få bedre oppetid og mindre stopp. Maskiner som står er null verdt. Problemet er selvsagt at når produksjonen er så automatisert, er det kanskje ikke noe menneske som ser døra før den nesten er ferdigprodusert.

– Du blir ikke best av å studere det som er dårlig, men du bør heller studere det som er bra og prøve å bli enda bedre. Kvalitetsarbeid er et arbeid som aldri stopper, men gir reelle resultater, sier han.





Han poengterer at det er viktig å ikke bare tenke på helautomatisering. – Det kan være viktig for en del funksjoner å heller tenke delautomatisering. Da blir mennesker involvert i prosessen og det er kanskje viktig med tanke på kvalitetssikring. Vi skal derfor ha et bevisst forhold til automastisering, hevder fabrikksjef Bernt Tandstad.