(Bilde: Leif Hamnes)
MULTIARENA: - Fotball alene kan ikke finansiere et slikt byggverk, sier NCCs sjefsingeniør ved Fornebu Arena, Dag Moen. (Bilde: Leif Hamnes)
ISOLERT: 20 000 kvadratmeter med slike, varmeisolerte takplater sikrer jevne temperaturer hele året. (Bilde: Leif Hamnes)
(Bilde: Leif Hamnes)
LUFTIG: Takkonstruksjonen tilfredsstiller FIFAs krav om minst 22 meters høyde fra spilleflaten. (Bilde: Leif Hamnes)
SNART PÅ PLASS: Fornebu-taket skal etter planen være ferdiglagt innen 1. juni. (Bilde: Leif Hamnes)
UNDER LOKK: Fornebu Arena er den første av sitt slag i Norge. (Bilde: Leif Hamnes)
FERDIG: Slik skal Fornebu Arena se ved seriestart 2009. (Bilde: HRTB AS Arkitekter)
STUEKOS: Nærings- og VIP-fasilitetene er vektlagt i planleggingen. (Bilde: HRTB AS Arkitekter)
KONSERTARENA: På den ene kortsiden anlegges det en utskyvbar såkalt teleskoptribune, for å frigjøre plass til scene ved store konserter.
OPPFØLGEREN: Haugesund Arena - et "Fornebu Arena" på Vestlandet. (Bilde: LINK Signatur AS)
STORSTUE: Også Haugesund Arena er tenkt å bli arena for store nærings- og kulturarrangementer. (Bilde: LINK Signatur AS)
PÅ PLASS: Skyvbart tak på Parken i København. (Bilde: Parken.dk)
PÅ VEI: Skyvbart tak på Swedbank Arena i Stockholm. (Bilde: Markus Alroth)
LAGT DØDT: Skyvbart tak på Lerkendal i Trondheim. (Bilde: Selberg Arkitektkontor AS)
LAGT DØDT: Lerkendal med skyvbart tak, sett fra utsiden. (Bilde: Selberg Arkitektkontor AS)
LAGT DØDT: Lerkendal med det skyvbare taket trukket til side. (Bilde: Selberg Arkitektkontor AS)
LAGT DØDT: Lerkendal med det skyvbare taket lukket. (Bilde: Selberg Arkitektkontor AS)
FOR DYRT: RBK-direktør Nils Skutle legger større vekt på å optimalisere kampdagen for publikum enn tak - per i dag. (Bilde: Skaug, Thomas Rasmus )

Legger lokk på norsk fotball

  • Bygg

Taket på Stabæk-guru Ingebrigt Steen Jensens årelange stadiondrøm dekker nå størstedelen av den framtidige spilleflaten.

For Steen Jensen er det spesielt å se "den blå drømmen" reise seg.

– Alt annet – opprykk, seriemedaljer, cupgull og nederlag underveis – alt annet blir borte. Men dette blir stående, som et monument over alle gærningene i Stabæk. Pokaler støver ned og glemmes, men dette er noe jeg kan skryte av til barnebarna, sier han til TU.no.

Les også:

Unikt i Norge

– Det er et temmelig unikt prosjekt i norsk målestokk, sier NCC-sjefingeniør Dag Moen og gir en 57, 5 meter lang stålkonstruksjon på bakken et lett tupp med verneskoen.

Den hvite stålkjempen skal snart finne veien 22 meter opp i lufta. Der skal den legge seg midlertidig til hvile på et såkalt Cuplok-stillas, før den knyttes sammen med sin like store makker fra andre siden.

Fritt spenn

Til sammen skal 30 slike ståldragere bli til 15 ganger 115 meter fritt spenn over hodene på Alanzinho, Daniel Nannskog og Veigar Páll Gunnarson – og hvem de nå enn har på besøk.

– 17. mai skal alle dragerne være på plass, og 1. juni skal takplatene være montert. Det går ganske radig unna her nå, og alt er i rute, konstaterer Moen tilfreds.

Lang reise

På sin ferd mot luftrommet over Fornebu Arenas framtidige midtstrek, har stålet reist fra opprinnelseslandet Luxembourg til sveising og montering på Kongsvinger – og deretter videre med politieskorte til Fornebu.

På bakkenivå ved byggeplassen er de 20 meter lange stålgurtene og mellomstavene blitt endelig montert. Da tar kranførerne over showet – med en viss omhu.

Store dimensjoner

– Statikken er i og for seg grei, men det har ligget en del utfordringer i det lange spennet og den rene størrelsen på elementene, forteller ingeniøren som har stått bak prosjekteringen, konstruksjonsansvarlig Andreas Solberg i Contiga.

– Gurtene måtte for eksempel bestilles på millimeteren ett år i forveien, noe som skapte et visst tidspress. Ellers har det naturlig nok vært en del hensyn å ta med tanke på deformasjon, forskyvninger og slankheter som må avstives, sier Solberg.

Les også: Vil stoppe snøen med duk

Lokker med store navn

Men tak over hodet blir det – og ganske så innekoselig også. Byggherren har kostet på seg 20 000 m2 takflate med prefabrikkerte, isolerte tak- og veggplater fra Lett-Tak. Disse skal holde vinterkulda og sommervarmen på avstand og gi behagelig inneklima, like mye for popstjerner og messedeltakere som for fotballspillere- og fans.

I Stabæk ser man nemlig for seg mer enn bare nettsus når kunstgresset er lagt og siste NCC-arbeider har slokket lyset etter seg. Prosjektleder for Fornebu Arena, Bjørn Agner, opplyser at forretningsideen bak praktbygget handler om timing og å dekke et behov – behov som bare delvis har med eliteseriefotball å gjøre.

Alt annet enn fotball

Det budsjetteres med 400 000 besøkende hvert år, hvorav bare 150 000 er fotballrelatert. I tillegg kommer inntektene fra utleie av arealer til blant annet butikker og kontorlokaler.

– Artistformidlere i Norge opplever stadig at verdensartister heller tar en ekstrarunde i Stockholms Globen eller Parken i København framfor å ta sjansen på at været blir fint på Valle Hovin. Norge mangler en stor konsertarena innendørs. Oslo Spektrum tar 7 000-8 000 tilskuere – vi kan ta imot 23 000, sier Agner.

Skyvbart er "ut"

I likhet med Rosenborgs Lerkendal og nasjonalanlegget Ullevaal, har det vært leflet med tanken om skyvbart tak på Fornebu. Det ble med tanken.

– På store arenaer med ditto inntektsgrunnlag lar tanken seg forsvare, som Parken i Danmark og Swedbank Arena som er under bygging i Sverige. Det hadde selvfølgelig vært fint å kunne slippe sollyset inn på godværsdager, men da snakker vi en merkostnad på minst 100 millioner kroner, sier Agner.

Fast tak er et annet regnestykke. Tribunetak uten sjenerende støttestolper er nemlig også kostbart. Det gjør at merkostnaden ved heldekkende tak blir 70 – 80 millioner, og en investering verdt å ta, opplyser han.

Inspirerer rivalene

Fotball ligner på annet næringsliv i kraft av at det ofte handler om å vokse eller dø, særlig i oppgangstider.

Hardtsatsende Lillestrøm skjener mot Stabæk når de allerede nå konstaterer at Åråsen stadion snart er for gammel og for liten, til tross for at kapasiteten på om lag 12 000 sjelden er sprengt i dag. Også på Romerike vil man ha tak.

– Hvis vi legger planer for en ny stadion til 15 000 uten tak, ender det gjerne opp med 10 000 tilskuere og ganske kummerlige forhold. Det gjelder å ha store vyer, sier LSK-formann Frank Grønlund.

For LSK betyr det et nytt stadion for opptil 20 000 mennesker – uten vær og vind.

– Vi er på et tidlig stadium, men også vi tenker at arenaen skal kunne utnyttes kommersielt til andre ting enn fotball. Ideelt sett ønsker vi et skyvbart tak, men da må prisene på slike løsninger et godt stykke ned fra dagens nivå, sier han.

Vestlandets Fornebu

FK Haugesund ligger på fotballens nivå to, men er kommet lengst i å følge opp «Fornebu-effekten». Idretten i byen har gått sammen i selskapet Flotmyr Utbygging AS, som har som eneste oppgave å realisere drømmen om Haugesund Arena på Flotmyr i Haugesund.

Haugesunderne tenker seg, som Stabæk, en kunstgressbelagt multiarena med fast tak. Også her er hensikten å tilby en inndørs arena tilpasset alt fra store artister til messer og events – og toppfotball.

Daglig leder i FKH, Eirik Opedal, forteller at bakgrunnen for prosjektet er nettopp at det per i dag ikke finnes lignende anlegg på Vestlandet. Som klubb er nemlig FK Haugesund som de fleste andre: avhengige av eierskap til eget stadion for å høste kommersiell gevinst til bruk på spillere, trenere og treningsfaciliteter.

– Spørsmålet er hvor stor risiko klubben kan ta, sier Opedal.

Kostbar moro

Med seg på laget har Flotmyr AS fått arkitekt Henriette Sagland fra LINK Signatur og entreprenørfirmaet Kruse Smith AS – et kompaniskap som fra før har gitt Fotball-Norge Viking Stadion, og snart også Brynes nye storstue Jæren Arena.

– Vi skal levere en totalentreprise for prosjektet innen 17. mai, opplyser Kruse Smiths regiondirektør Odd Egil Djøseland.

Selskapets foreløpige kalkyler anslår kostnaden for et framtidig Haugesund Arena til om lag 380 millioner kroner. Det skal gi et anlegg med plass til 9 000 tilskuere for idrett, og 18 000 ved konserter. Merkostnaden ved et heldekkende tak beregnes til om lag 50 millioner kroner.

Men i likhet med mange andre stadionprosjekter, står FKHs i fare for å falle sammen dersom totalkonseptet ikke frister risikovillige investorer.

RBK droppet takplaner

I Trondheim har de mesterligapenger på bok, men tenker ikke i retning av multiarena. I stedet har Rosenborg knyttet til seg britiskbaserte stadionarkitekter og serveringseksperter med erfaring fra blant annet nye Wembley og Arsenals nye hjemmebane Emirates Stadium. Grunntanken er å rendyrke selve kampdag-opplevelsen.

– Stadioner i Norge er blitt finansiert delvis via å bygge ut andre ting i tilknytning til fotballdelen. Akkurat nå tenker vi mest på å tilpasse oss kampdag i stedet for å blande sammen ting, sier RBK-direktør Nils Skutle.

I 2004 lanserte Rosenborg ideen om skyvbart tak på Lerkendal, men slo etter hvert fra seg tanken.

– Det er ikke lenger mye diskutert. Kostnadene gjorde det urealistisk å drive prosjektet videre. Kanskje dukker det opp igjen, men da med kunstgress, og det har igjen med internasjonal aksept å gjøre. Per i dag er ikke det aktuelt for oss, sier Skutle.

Ler først – og best

Tiden vil vise i hvilken grad Stabæk og Fornebu Arena vil virke som rettesnor for hvordan norske fotballklubber kan øke egen omsetning.

Flere ting taler i utgangspunktet til bæringenes fordel, og som ikke uten videre kan overføres til andre byers og klubber forretningsmodeller:

Fornebu-området er åsted for en betydelig boligutbygging med om lag 6 000 boenheter – med ditto framtidig publikumsgrunnlag. Samtidig har 15 000 mennesker innen IT/teknologibransjen sitt arbeidssted her, forklarer prosjektleder Bjørn Agner.

– Vi er først ute, og er veldig fornøyd med det. Et eventuelt anlegg nummer to og tre av samme type tror jeg vil få det tyngre, både med tanke på markedsgrunnlaget og godvilje fra bankene i utgangspunktet, sier Agner.