Tre av ti av Ledernes medlemmer er ansatt i såkalte særlig uavhengige stillinger, selv om de ikke nødvendigvis har mer uavhengige stillinger enn andre. Likevel er de unntatt fra arbeidstidsbestemmelser og har blant annet ikke rett på overtidsbetaling. (Foto: Colourbox/montasje)

Norsk Ledelsesbarometer 2016

Lederne: – 30 prosent av arbeidsgiverne utnytter smutthull i loven til å pålegge mer overtid

Uten at arbeidstakerne har rett på overtidsbetaling.

I Norsk Ledelsesbarometer 2016 svarer 31 prosent av norske mellomledere at de jobber i en stilling som arbeidsgiver har fritatt fra vanlige bestemmelser om arbeidstid.

Likevel kommer det fram at disse jevnt over ikke har mer selvstendighet enn de som ikke er unntatt.

Jan Olav Brekke, forbundsleder i arbeidstakerorganisasjonen Lederne, mener dette viser at tusenvis av arbeidstakere presses til å godta en mindre forutsigbar arbeidsdag der de blant annet pålegges å jobbe mer overtid.

– Arbeidsmiljøloven skal passe på at den jevne medarbeider ikke pålegges å jobbe mer enn hun eller han skal. Unntaket er når den ansatte er i en særlig uavhengig og kontrollerende stilling, men vi har nå avdekket at dette unntaket sannsynligvis misbrukes i mange bedrifter. Unntaksbestemmelsen har blitt et smutthull, sier Brekke i en presssemelding.

Jobber mer overtid

Svarene fra årets Ledelsesbarometer viser dessuten at ansatte som unntas fra arbeidstidsbestemmelsene slett ikke har større medbestemmelse eller høyere innflytelse på arbeidstempo, arbeidstid, kvalitet og utføring av oppgaver enn de som ikke unntas bestemmelsene.

– Dette indikerer at unntaksreglene praktiseres annerledes og i større utstrekning enn det som er intensjonen bak reglene, sier forsker Bitten Nordrik i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som har gjennomført undersøkelsen for Lederne.

Barometeret avdekker likevel én betydelig forskjell mellom de som omfattes av arbeidstidsbestemmelsene og de som er unntatt.

44 prosent av de som er unntatt oppgir å jobbe mer enn syv timer overtid per uke, mens dette bare gjelder 16 prosent av de som jobber i en stilling som omfattes av bestemmelsene om arbeidstid.

– Disse funnene mer enn antyder at det skjer en uthuling i arbeidsmiljøloven, der enkelte arbeidsgivere spekulerer i å bruke unntaksbestemmelsen for å pålegge medarbeiderne å jobbe overtid. Her er det på sin plass med en opprydding, uttaler Brekke.

Vanlig blant ingeniører

Dagens lovverk unntar arbeidstakere ansatt i såkalte «særlig uavhengige stillinger» fra arbeidstidsbestemmelsene. Dette er personer som ifølge lovverket skal være ansatt i stillinger med klare lederfunksjoner. Her finnes ingen rammer for arbeidstid.

Problemet med bruken av særskilt uavhengige stillinger, der det ikke er behov for spesielt stor frihet over arbeidssituasjonen, er at det fratar den ansatte retten på overtidsbetaling. 

Samtidig kan arbeidsgiver fremdeles pålegge å jobbe overtid. Dermed får ikke de ansatte i slike stillinger betalt for den jobben de gjør.

Du får en fast månedslønn uavhengig av hvor mye overtid du jobber, så i praksis blir timelønnen din lavere, fordi den samme lønnen smøres utover flere timer.

Tall fra Nito og Tekna viser at mange ingeniører er ansatt i denne typen stillinger. 

Mange nyutdannede

Det er langt fra første gang arbeidstakerorganisasjonene reagerer på bruken av særlig uavhengige stillinger. 

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt tall fra Tekna som viser at nesten 29 prosent av deres nyutdannede medlemmer i 2015 var ansatt i særlig uavhengige stillinger, som dermed ikke har rett på overtidsbetaling. Andelen hadde da nesten doblet seg på to år. 

Også Nito ser samme utviklingen blant sine nyutdannede medlemmer. 

Hovedregelen er at alle skal ha rett på overtidsbetaling, og reglene for unntak skal tolkes strengt, og i utgangspunktet bare gjelde en liten gruppe arbeidstakere. 

Det er få grunner til at nyutdannede skal ha slike betingelser i arbeidskontrakten sin.

Vil utvide bruken

Nå har Arbeidstidsutvalget dessuten foreslått å utvide bruken av stillinger som unntas arbeidstidsbestemmelsene, ved å opprette «delvis uavhengige stillinger»

Også disse stillingene skal unntas fra vanlig arbeidstid, og skal kun ha en begrensning på en samlet ukentlig arbeidstid som ikke kan overstige 48 timer i gjennomsnitt over 16 uker, og minimum åtte timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

– Etter våre beregninger vil det innenfor disse grensene være mulig å jobbe 16 timer hver dag i mer enn seks uker i strekk, har advokat i Nito, Kirsten Rydne, tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

Lederne mener dette er et forslag som vil utvide unntaksbestemmelsene slik at de harmonerer med dagens praksis ved mange arbeidsplasser.

– Det blir i så fall en legitimering av den utvanningen som skjer når det gjelder arbeidstid. Arbeidstakere som defineres som delvis uavhengige kan risikere å måtte gi avkall på kollektive avtaler og universelle rettigheter, og må i stedet gå alene til forhandlingsbordet med sin arbeidsgiver. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor arbeidsgiversiden ønsker en slik situasjon, sier Brekke.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)