Leder 69 000 ansatte i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen: - Teknologien har vært en revolusjon

  • nettarkiv

BENTE MIKKELSEN



*Født 26. mars 1959

*Utdannet gynekolog. Er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Og har mastergrad i helseadministrasjon ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Karriere: Har jobbet som lege ved Sykehuset Østfold og Rikshospitalet. Tiltrådte i 2001 som viseadministrende direktør i Helse Øst. Overtok som administrerende i januar 2006. Siden 21. Mai 2007 har hun vært administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

¿Bente Mikkelsen har hatt flere tillitsverv i Den norske Legeforening. Hun var leder i Østfold Lægeforening 1994-97, nestleder i Overlegeforeningen i 2000 og sentralstyremedlem i Den norske Legeforening 1998-2001.

Hun er sjef for 69.000 ansatte. Smak på tallet. Det dreier seg om Norges desidert største arbeidsplass. Det er ikke for ingenting at Helse Sør-Øst er kalt ”Helse Størst” på folkemunne. Ingen norsk industrileder bestyrer i nærheten av så mange ansatte, og for en helsedirektør som Mikkelsen handler det da heller ikke om å skape profitt, men om å forvalte statens pund på den best mulige måten. Og å sørge for at sykehuspasienter får den best mulige behandling.

Ansvaret er med andre ord formidabelt. Men til å bære så tunge byrder på sine skuldre virker Bente Mikkelsen forbausende rolig. Vennlig tar hun imot Teknisk Ukeblad i Helse Sør-Østs administrasjonslokaler på Grev Wedels plass i Oslo. Hvor atmosfæren er så fjern fra sykehusvirksomhet som overhodet mulig – det er lyse og vennlige kontorlokaler med en behagelig atmosfære, og Bente Mikkelsen har bare én viktig telefon å ta før hun kan la seg intervjue.

Mikkelsen bor selv på Slemdal i Oslo, men lever yrkeslivet som en nomade. Administrasjonen ble flyttet fra Skien til Hamar, og i Mjøsbyen holder administrasjonen sine møter. Ut over dette må hun reise mye rundt å besøke institusjonene, treffe politikere og administratorer. Og holde kontakten med den store veven som utgjør Norges største helseforetak. Absolutt ingen vanlig ni til fire-jobb. Men Bente Mikkelsen synes å ha glede av å utføre den.

-I løpet av få år har helsevesenet endret karakter. Ikke minst har teknologien medført en revolusjon. En revolusjon vi ennå ikke helt har klart å ta inn over oss. Vi har for eksempel en totalintegrert IKT-tjeneste. Og har gått fra punktvis tenkning til helhetlig tenkning på ytterst få år. Dette gir logistiske muligheter av store dimensjoner.

-Hva er etter ditt syn de største teknologiske utfordringene for sykehusene i Helse Sør-Øst, for den saks skyld i hele Helse-Norge?

-Teknologien gir oss framfor helt andre muligheter til å sette ting i system. Og å sørge for pasientens flyt i systemet. Den gir oss muligheten til å viderebringe informasjon som før hadde en tendens til å bli borte underveis. Vi sparer tid, sørger bedre for pasientene og kan kvalitetssikre mye bedre enn før.

Mikkelsen nevner i sakens forbindelse at pasientforløpet er mye enklere å kartlegge gjennom moderne teknologi.

– Det skaffer også helsevesenet en helt annen og ny kompetanse enn det hadde før. Vi har blant annet fått inn stadig flere ingeniører. Jeg kan for eksempel nevne at sivilingeniør Kristin Wierland har hovedansvaret for alt som dreier seg om innkjøp, logistikk og IKT i Helse Sør-Øst. Det er ingen liten portefølje, akkurat. Vi kjøper tjenester for 16 milliarder kroner i året.

-Nye Ahus i Akershus er kanskje blitt Europas mest moderne og teknologiske sykehus, men har hatt visse problemer i innkjøringen. Er det slikt som kalles barnesykdommer?

-- Det vil alltid være barnesykdommer. Det er investert mange penger i moderne sykehusdrift. Jeg ville blitt forbauset om alt hadde vært på skinner fra første øyeblikk. Det viktige er å ta inn over seg behovet for justeringer og forbedringer. Jeg er likevel ikke i tvil om at moderne teknologi hjelper oss lange skritt videre i utviklingen av en best mulig helsetjeneste. Hva Ahus angår, var planen og tenkningen godt og grundig til stede. Det tror jeg blir viktig for fortsettelsen.

-Hva er de største fordelene ved sentralisering av administrasjon og stordrift ved sykehusene?

-Vi har sentralisert for å kunne desentralisere. Og høres det byråkratisk ut, er det ikke vanskeligere enn at vi nå har er administrasjon på bare 135 mennesker i Helse Sør-Øst. Og altså 69.000 ansatte totalt. Vi er delt i sju sykehusområder, med til sammen 2,6 millioner kvadratmeter sykehusflate. Vi har enorme fordeler av stordrift i forhold til innkjøp, IKT og HR-arbeidet.

-- Men dette stiller vel likevel store krav til oversikt og administrasjon?

-- Avgjort. Vi er nødt til å jobbe sammen. Mot samme mål.

-- Helse er et spørsmål som angår oss alle. Og alle vil ha sin del av kaka. Får dere mye kritikk?

-Mindre enn man skulle tro. Men vi er åpne for kritikk. Vi er tilhengere av debatt og diskusjon. Jeg har i løpet av min tid i denne jobben vært i alle aktuelle fylker. Og møtt interesseorganisasjoner og lokalpolitikere. Og folk flest. Det har vært en overmåte positiv opplevelse. Jeg har erfart å bli mottatt på en respektfull måte. Og der hvor det er meningsforskjeller, lar de seg utveksle på en måte som ikke bare er anstendig, men også produktiv.

-Er det spesielle utfordringer knyttet til at annen type arbeidskraft kommer inn i helsesektoren?

-All annen kompetanse enn den som fantes fra før er jo bare en positiv tilvekst. Men de som kommer inn, må som regel gjennom en fase hvor de må lære å forstå at hos oss skal det ikke drives med overskudd. Her skal drives etter budsjett. Vi driver ikke i den forstand en profitabel virksomhet. Vi driver til folkets beste.

-Hva anser du for å være de største helsepolitiske utfordringene i årene som kommer?

-Når det gjelder selve politikken, er vi så tydelig og greit styrt at det er lett å forholde seg til det. De helsepolitiske og økonomiske rammene er vedtatt. Vi har en klar og tydelig oppdragsgiver i staten. Systemet fungerer, for å si det slik. Men vi har likevel mulighet til å være med og påvirke utviklingen. Vi er på ingen måte bundet på hender og føtter. Men at utfordringene står i kø, er vel ikke å overdrive. Jeg tror vi har en lys framtid i møte som en attraktiv arbeidsgiver for mange typer yrkesgrupper. Å skape merverdi er en glede.

-Du har bakgrunn som fødselslege. Knapt noe yrke handler vel mer om liv og død enn fødsler. Har den erfaringen hjulpet deg som sjef for mer enn halve helse-Norge?

-Som fødselslege må du til enhver tid stole på deg selv. Det er et tungt ansvar. Du må både vente og ha tålmodighet. Og ha øye for risiko. Jo, det er kanskje ikke noen dårlig erfaringsbakgrunn for å stelle med det jeg gjør nå.

-Hva brakte deg inn i administrativ virksomhet?

-- Det skyldes vel arbeidet som tillitsvalgt i legeforeningen. For meg startet det allerede på 80-tallet. Gjennom den type virksomhet lærer du å ikke være redd for å stikke hodet fram. Det har vært fantastisk morsomt. Jeg har et stort ønske om å være med å endre ting til det bedre. Det er ingen posisjoner du er alene om. Det handler om å få folk til å dra sammen.

-Men mye fritid kommer det vel ikke ut av en slik jobb?

-Jeg har mann (han er for øvrig kirurg) og tre barn. Ungene er 19, 17 og 8 år gamle.

-- Du har altså hva danskene gjerne kaller en ”efternøler”?

-Ja, jeg liker det uttrykket bedre enn det norske ”attpåklatt”.

-Og fritiden?

-- Familie og venner. Og god litteratur.

Samt Teknisk Ukeblad. For det har Bente Mikkelsen lest hele sitt liv. Hun er nemlig datter av to ingeniører.





-