På PC-siden går salget av flate LCD-skjermer som varmt hvetebrød.
Om to år vil halvparten av nye TV-er i Norden vil være basert på LCD og plasma. Den lave prisen holder fortsatt liv i katodestrålerøret (CRT), men snart er den rundt hundre år gamle teknologiens dager talte.
Blasse farger
LCD-teknologien har hatt vanskeligheter med å slå katodestrålerøret på én viktig egenskap; fargegjengivelse. Et katodestrålerør gjengir farger ved at en elektronstråle treffer fosforpunkter som lyser opp i de tre primærfargene rødt, blått og grønt.
En LCD-skjerm derimot lyser ikke i det hele tatt. Den filtrerer bare farger. Selve LCD-platen består av mange punkter med en flytende krystallvæske som fungerer som lysventiler. For å skape farge er de utstyrt med fargefiltre i rødt, blått og grønt. Selve lyset kommer fra et kraftig lysstoffrør bak LCD-platen.
Problemet med fargegjengivelsen kommer fra lysstoffrøret som ikke har det samme brede spekteret som de tre fosfortypene i en CRT. Spesielt dårlig er det i de mørke røde og blå områdene. Mange i grafisk bransje som jobber med bilder, har derfor nølt med å gå over til LCD-skjermer.
Løsningen
I samarbeid har Agilent Technologies og Philips kommet frem til en teknologi de har kalt Lumiled. I stedet for lysstoffrør vil de bruke lysdioder som bakbelysning av LCD-skjermer.
Diodene i de tre primærfargene er montert i rekker slik at skjermen belyses av et stort antall lyspunkter. Til sammen gir de tre lyskomponentene hvitt lys som til og med overgår dagens katodestrålerør i fargeomfang.
Lysdioder har også andre fordeler. De gir bildet høyere kontrast og større lysstyrke som vil gjøre det enklere å bruke skjermen i dagslys. Den nye bakbelysningen inneholder heller ikke kvikksølv, som lysstoffrørene gjør, og de har en levetid på opptil 100.000 timer. Det er lenger enn den praktiske levetiden til de fleste skjermer, men vil ha betydning for anvendelser der skjermen alltid står på, slik som informasjonstavler og reklameskjermer.
Fordi det er mulig å justere balansen mellom de tre primærfargene i bakbelysningen, kan hvitpunktet endres og tilpasses anvendelsen. Det vil gjøre at du kan få en optimal innstilling enten du ser på en film eller benytter et regneark.
På egen hånd
Selv om lysdioder kan ha en stor fremtid som bakgrunnsbelysning for LCD-skjermer, jobbes det også for å gjøre dem til fremtidens skjermteknologi. Såkalte OLED-skjermer (Organiske LysEmiterende Dioder) benyttes allerede i små skjermer.
Kodak har utstyrt noen av sine små digitale kameraer med slike skjermer, og i løpet av noen år vil vi se dem i større utgaver. OLED-skjermer har alle de fordelene som Agilent og Philips bruker til bakgrunnsbelysning, og noen til. De har svært bredt fargespekter, et lavt energiforbruk og er løvtynne. I stedet for å filtrere lys som LCD-skjermer gjør, stråler de ut lys som et katodestrålerør.
Forskerne jobber også for å skape glødelampens etterfølger basert på lysdioder. Slike lamper har lenge vært å få kjøpt i blant annet hodelamper. De kan skilte med vesentlig lavere energiforbruk pr. lumen enn halogenpærer. Forskerne tror at om noen år vil biler gå over til lysdioder.
