Forskere ved Massachusetts Institute of Technology MIT sier i januarutgaven av FoU-organet Genes & Development, at de nå kan bevise hvorfor et redusert inntak av mat - altså inntak av energi målt i joule (før i kalorier) - gir økt levealder.
Cellene lever ifølge MIT-professor Leonard Guarente lengre på grunn av redusert mengde av et spesielt coenzym (et stoff som hjelper et enzym). Dette stoffet aktiverer et anti-aldrings-gen ved forsøk i gjær.
Det har lenge vært kjent at et redusert joule-inntak øker cellers levealder. Ingen har vært helt sikre på hvordan dette virker. Forsøk har også vist redusert forekomst av kreft og diabetes i gamle celler.
Biologiprofessor Guarente oppdaget alt i år 2000 at energirestriksjon aktiverer noe som kalles The Silenced Information Gene, eller SIR2. Det er dette gen som senker aldringshastigheten i cellene. Han har vist at denne reaksjonen er vanlig i gjær og i rundormer.
Mennesker bærer akkurat det samme SIR2-gen. Genet lager et protein kalt Sir2, et stoff som påvirkes av et coenzym kalt NAD. Et relatert coenzym heter NADH (nikotinamid adenin dinukleotid). Dette hemmer Sir2 ved å blokkere NAD-virkningen.
Om du senker jouleinntaket, synker mengden NADH i cellene. Lavere nivå NADH tillater NAD bedre å aktivere Sir2 og dermed øke levealderen.
Et enzym er ifølge Guarente et protein som arbeider som en katalysator og avstedkommer kjemiske reaksjoner - slik som å gjøre mat om til varme/energi) - uten nødvendigvis selv å ta del i dem. NADH er en aktivert form for B-vitaminet niasin. I cellen stimulerer NADH produskjonen av adesonin trifosfat, et stoff som utgjør den kjemiske energien i cellen. Jo mer NADH, desto mer lagret energi.
Professor Guarente sier at det gjenstår å se i hvilken grad joulerestriksjon vil ha tilsvarende effekt i mennesker og andre pattedyr, som i gjær og rundormer.
