Hammerfest: Kontrakter for over 1 milliard har gått til finnmarksbedrifter som følge av Snøhvit-funnet i Barentshavet.
Bedrifter i Hammerfest har sikret seg kontrakter for over7 00 millioner. Optimismen i Vest-Finnmark er større enn på lenge: Folk investerer i nye boliger og pusser opp sine gamle.
Kommunens folk og Snøhvit Næringsforening tar det som et tegn på at flere nå har tro på ei framtid i Hammerfest - etter flere tiår med fraflytting og nedgangstider.
De første anslagene for antall arbeidsplasser på prosjektet lød på 3000. Det endte på 175 da Statoil valgte å bygge et anlegg som ligger under havet. Til glede for fiskeflåten, men til ergrelse for de som håpet på klondyke-stemning rundt Snøhvit.
Stoppet fraflyttingen
Etter 1980 har innbyggertallet i byen stagnert, og Hammerfest kommune har vært mer preget av fraflytting enn tilflytting. I dag har Hammerfest rundt 9000 innbyggere, og i fjor opplevde kommunen rundt 80 nye tilflyttere. Det er de tydeligste sporene etter Snøhvit så langt.
Også når det gjelder bedriftsetableringer, skjer det positive ting. - Siste oversikt vi fikk var fra mai måned, og da hadde Brønnøysund registrert 30 nyetablerte bedrifter siste året, forteller Bjørn R. Walsøe fra Hammerfest kommune.
Ungdommen tilbake
Snøhvit Næringsforening er en interesseforening for næringslivet i landsdelen.
- Det skjer mye positivt rundt etableringen av LNG-anlegget, men vi er også skeptiske til ringvirkningene sier Jan Egil Sørensen fra Snøhvit Næringsforening. Hans mål er å snu trenden med unge som reiser ut for å ta utdanning og få seg jobber.
- Med Snøhvit håper vi det blir mulig å tilby unge med høyere teknisk utdanning jobb i Hammerfest, understreker Sørensen.
Største arbeidsplass er Hammerfest kommune med rundt 800 arbeidstakere, med Hammerfest sykehus som en god nummer to. Røkkes Norway Seafood er største private virksomhet med 250 ansatte.
Så langt har de fleste nyetableringene vært innen service og transport. Sørensen mener Statoil med sin kontraktsstrategi utelukker lokalt næringsliv fra å delta på ingeniørsiden.
- Når kontraktene går til utenlandske leverandører, har ikke lokalt næringsliv en sjanse. Vi har ikke klart å etablere et system for kunnskapsoverføring fra utbyggingen så langt, sier Sørensen, som innrømmer at forventningene kanskje har vært for høye.
