DRAMMEN: Det var Econ Pöyry-direktør Ola D. Nafstads budskap på transportkonferansen Iport 08 som ble arrangert i Drammen.
– Ingen helhetlig politikk
– Intermodale knutepunkter er et forretningskonsept for framtida med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Men de er vanskelige å få til. Det er krevende å endre historiske transportveier og det er mange departementer og etater som må samarbeidet. Det trengs noen som kan gå foran og ta det samordnende grepet for å etablere slike knutepunkt.
Norsk jernbanefrakt stjerneeksempel
- Godstog lønner seg
– Nå er insentivene til omlegging ikke sterke nok for den enkelte aktør, og vi mangler en helhetlig politikk for å utvikle slike transportkorridorer. De har en tendens til å forbli på utredningsstadiet, sa Nafstad.
Et intermodalt knutepunkt er typisk en havn tilknyttet et godt veinett og jernbane og med omlastingsterminal slik at lastbærerne kan bytte transportmiddel uten mellomtransport.
Usynlige behov
Nafstad påpeker at det er store investeringer som kreves for å få den nødvendige infrastrukturen på plass. Det dreier seg om store nok havnearealer for effektiv omlasting og tilførselsveier og jernbane.
– Det er beinhard kamp om de offentlige kronene, og her snakker vi om en del «usynlige» behov som lett drukner blant de store prosjektene. For eksempel krysningsspor og terminalutvidelser, sa Nafstad.
Han la til at det også er en fare ved å fokusere for mye på det infrastrukturelle og glemme betydningen av aktørenes atferd, prioriteringer og lønnsomhet.
Ny filosofi
Mens Havnestrukturutvalget i 1999 anbefalte en slags utjevningsstrategi, peker Nafstad på utviklingstrender som gir grunn til å endre filosofi:
Stikkordene er flere regionale sentrallagre, sentrale sorteringsanlegg og terminaler, pendeltog, standardiserte lastbærere, økt bruk av kombinerte transportløsninger, miljøbelastning og drivstoffutgifter, endrede kjøre- og hviletidsbestemmelser og økt hubing med knutepunkt som bærende prinsipp.
Han tro på ny lov
Imidlertid ser Nafstad store muligheter for nye intermodale knutepunkter som følge av forslaget til ny havnelov (Ot.prp. 75) som ble oversendt i juni.
– Den fortjener pene ord. Hovedmålet er å etablere et rammeverk som bidrar til at havnene blir logistikknutepunkter og legge til rette for økt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Loven gir havner med ambisjoner store muligheter framover, mener Econ-forskeren.
Vil ikke sette godstog mot lyntog
