SAMFUNN

Lang pengemarsj

Joachim Seehusen
30. mars 2004 - 08:00

Forskningsrådet tar regjeringen på ordet og ber om en økning i sine bevilgninger på 1,5 mrd. kroner til 5,8 mrd. i statsbudsjettet for 2005.

Inneværende år økte Forskningsrådets bevilgninger med 380 millioner i forhold til 2003.

- Jeg tror ikke vi får hele beløpet, men jeg håper vi får en betydelig del, sier Karin Refsnes, direktør for store satsinger i Forskningsrådet.

Regjeringens mål er at Norges forskningsinnsats skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Det betyr at budsjettbehandlingen i høst blir siste etappe i kampen for å få 2,33 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) til FoU.

Regjeringen har selv anslått BNP i 2005 til 1680 mrd. kroner. Dermed må FoU-innsatsen øke med 6,7 mrd. kroner fra i år til neste år.

Om næringslivet tar sin andel på 60 prosent, må det offentlige øke sin FoU-innsats over statsbudsjettet med 2,7 mrd. kroner. Det betyr en økning på 1,5 mrd til Forskningsrådet, som knapt noen tror på.

Det er behov for pengene. Innen medisinsk genomforskning har Forskningsrådet i det siste året innvilget kun to prosent av søknadene.

- Flere av prosjektene som måtte avvises, er gitt karakteren " excellent" av utenlandske ekspertpaneler, forteller Refsnes.

For habruksprogrammet ba Forskningsrådet om en vekst på 30 mill. kroner for inneværende budsjettår, men fikk kun 0,5 millioner. Da var det kommet inn gode søknader for mer enn 50 millioner kroner, mens det kun var ti millioner å dele ut. - Grovt sagt tror jeg omtrent halvparten av søknadene oppfyller kravene til gode søknader, sier Refsnes.

Mangler frihet.

I et intervju i Teknisk Ukeblad i fjor høst uttrykte Karin Refsnes et ønske om færre bindinger fra de forskjellige departementene.

- Det har ikke skjedd noe. Vi har gjentatt ønsket om større frihet i et brev til departementene. Om det skjer, gjenstår å se.

Ledelsen i Forskningsrådet går nå gjennom forholdet til hvert enkelt departement for å finne ut hvordan samspillet med departementene kan forbedres. Det er først og fremst de mindre departementene som landbruk og miljø som utøver mye detaljstyring. - Vi ønsker at opp mot ti prosent av midlene skal være uten bindinger. Det vil lette arbeidet med sektorovergripende og tverrfaglig forskning, sier Refsnes.

Strategier

Det nye Forskningsrådet begynner langsomt å gå seg til. Sent i mars skal den nye strategiplanen være klar til styrebehandling.

- Vi har startet arbeidet med en handlingsplan for forskningsbasert innovasjon og en handlingsplan for grunnforskning og kvalitet for å følge strategien. Samtidig arbeider vi med forslag til den nye forskningsmeldingen som Kristin Clemet skal legge frem våren 2005, sier Refsnes.

De føringene som ble lagt i den forrige forskningsmeldingen gjelder fortsatt. I kjølvannet av disse fire områdene marin, IKT, miljø og energi samt medisin og helse, har Forskningsrådet utviklet egne store programmer.

- De sju-åtte temaene vi nå prioriterer, blant annet petroleum, materialteknologi og bioteknologi, er alle viktige og må fortsette på et eller annet vis, sier Refsnes.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.