Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen under Energiuka 2009. (Bilde: Mona Sprenger)

- Landslagene innen fornybar energi

  • Kraft

- Dette er landslagene innenfor fornybar energi. Selv om de spiller på ulike baner, sier Riis-Johansen.

Statsråden er svært fornøyd med søknadene.

Mer kommer

- Det er veldig moro med så mange gode søkere. Det er selvsagt trist med alle som ikke får senterstatus, men vi har vært nødt til å velge ut de åtte prosjektene som vi har ekstra stor tro, på sier Riis-Johansen, som understreker at dette ikke er slutten for alle som ble skuffet i dag.

- Vi vil fortsette å bruke mye penger på fornybar energi. Forskningsrådet vil ha ressurser ut over dette, sier han.

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology ved Institutt for energiteknikk ( IFE ) er blant forskningsvinnerne.

- Dette er veldig bra. Det er en viktig anerkjennelse at myndighetene ser hvilket stort potensiale vi har i Norge på solsiden. Midlene betyr veldig mye for oss. Vi får langsiktighet og romslighet til å gå inn i større prosjekter, sier Erik Stensrud Marstein, avdelingssjef ved IFE.

Forener kreftene

- Det er viktig å samle forsknngsvirksomheten i et senter med bevilgninger fra myndighetene. Det er avgjørende for å utvikle solarindustrien. Landslagstanken er veldig viktig for dette senteret. Vi må forene forskningskreftene for å bli viktig internasjonalt. Det kan vi ikke gjøre hver for oss. For REC er det en viktig forutsetning å kunne finne og utvikle kompetanse hjemme, sier RECs Martin Nese.

Hovedmålet til senteret er å gi både nåværende og fremtidige aktører i den norske solcelleindustrien tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig ekspertise. På den måten ønsker senteret å bidra til at den norske solcelleindustrien forblir internasjonalt ledende, og en av de viktigste landbaserte industriene i Norge. Senteret samler de viktigste miljøene innenfor norsk solcelleforskning og solcelleindustri.

Samlet er disse i verdensklasse innenfor fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, som er det viktigste materialet for fremstilling av solceller, og innenfor modellering, karakterisering og syntese av nye materialer og prosessteknologi.

Solforskere

I tillegg til en stor forskningsaktivitet på tvers av institusjonsgrensene og investeringer i laboratorier, vil utdanning være en svært viktig del av senterets aktivitet. For å møte industriens og forskningsmiljøenes behov for nye rekrutter, vil 23 doktorer (dr. philos) og 21 postdoktorer (post. doc) utdannes gjennom senteret. Utdanningen av disse kandidatene vil styrkes gjennom opprettelsen av en nasjonal forskerskole innen solcelleteknologi.

Forskningen i senteret vil utføres innenfor seks arbeidspakker. Fem av disse er kompetansebyggende arbeidspakker:

Mono og multikrystallinsk silisium, neste generasjons modelleringsverktøy for krystallisering av silisium, solcelle- og panelteknologi, nye materialer for neste generasjons solceller, og nye karakteriseringsmetoder. Den sjette er et verdikjedeprosjekt som vil bruke resultatene fra de fem første arbeidspakkene til å fremstille fungerende prototyper av solceller.

Kjemper om å bli energisentre