STÅLMENGDEN VIKTIG: - Jeg har veldig respekt for Hywind-piloten, det er et fint stykke ingeniørarbeide. Men hvis man skal ta scenariene for storskala utbygging av vindkraft til havs på alvor, er stålmengden viktig, sier professor Tor Arne Nygaard. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Laget eget simuleringsverktøy

  • Kraft

Nå er kildekoden 3DFloat, utviklet av professor og IFE-forsker Tor Anders Nygaard, nylig prøvet ut i et forskningsprogram i regi av Det internasjonale energibyrået IEA.

Flytende vindkraftverk blir designet og analysert ved å bruke omfattende simuleringskoder, som blant annet tar høyde for vind, bølger, strømninger og dynamikken til konstruksjonen. Uten et simuleringsverktøy må man i prinsippet ut i vannet og fysisk teste alle endringer i konstruksjonen. Resultatet blir i så fall en ekstremt dyr vindturbin.

Bakgrunn:

Fantes ikke

– For fire-fem år siden fantes det stort sett bare simuleringsverktøy for vindkraft på land. Derfor begynte jeg å lage en egen modell for flytende vindkraft til bruk i undervisningen. Etter hvert har det kommet flere programmer som kan brukes til å simulere hvordan flytende vindturbiner oppfører seg i vannet, sier professor Tor Anders Nygaard.

Flere internasjonale universiteter, forskningsinstituasjoner og industriaktører har jobbet med å utvikle slike koder. Etterhvert som det møysommelige arbeidet med å verifisere kodene skrider frem, blir arbeidet med flytende vindkraft både enklere, mer effektivt og ikke minst billigere.

Godt tegn

I det internasjonale forskningsprosjektet Offshore Code Comparison Collaboration (OC3) er sju ulike simuleringsmodeller kjørt på ett konkret havvindprosjekt for så å sammenligne resultatene. Her er også 3D Float med, i tillegg til en annen norsk kode, SIMO fra MARINTEK.

– Flere av kildekodene i OC3 viste relativt like resultater. Det er et godt tegn. 3D Float var muligens den eneste koden som viste en komplett dynamisk beskrivelse av forankringslinene, men flere program hadde denne muligheten, sier Nygaard.





Dele kunnskap

For å sammenligne Njord-konseptet med eksisterende alternativer, laget UMB-gruppen en versjon av Hywind basert på dataene i OC3.

UMB-studentene har lært mye om den første fullskala flyterpiloten. Statoil har vært rause med den tekniske informasjonen, mener studentene.

– Alle skjønner at det gavner dem å spre kunnskapen på dette stadiet. Informasjonskanalen vil nok tette raskt etterhvert som forskningsmiljøene finner løsninger som fungerer og blir satset på, sier doktorgradsstipendiat Karl Jacob Maus, som tar doktorgrad i videreutvikling av 3D Float.

I løpet av 2010 skal 3D Float brukes til å lage en mer generell kildekode i et prosjekt ved Institutt for Energiteknikk (IFE).

Les også:





Ja til konkurranse

– Vi ønsker den konkurransen professor Tor Anders Nygaard legger opp til velkommen.

Det sier sjef for Hywind-prosjektet i Statoil, Sjur Bratland.

TRENGER SVAR NÅ: - En oppgradering av kabelen kan ikke skje på bekostning av vår tidsplan for Hywind, sier sjef for Hywind-prosjektet i StatoilHydro, Sjur Bratland.
Det sier sjef for Hywind-prosjektet i Statoil, Sjur Bratland. Sjur Bratland. Jannicke Nilsen

– Statoils hovedmål er å fremskaffe billig energi, så det er kjempefint at det forskes på nye og mer effektive teknologier for flytende havvindturbiner.

Han synes det er interessant at UMB-gruppen jobber med å redusere stålvekten på flyterkonstruksjonen.

– Vi er enige i problemstillingene de prøver å løse. Flytende havvind er en konkurranse om å redusere stålmengden. Vi jobber også med å redusere stålmengden i Hywind.

– Vi kjenner professor Nygaard via vårt forskningsmiljø, og det er en person vi har stor respekt for.

Nygaard trekker fram tre-fire flyterteknologier han har tro på framover. Bratland er enig i at det må jobbes videre med alle variantene.

– Både Hywind, Sway, Njord og Windfloat har visse likheter ved seg. Hvis disse fire konseptene er de teknologiene som får feste framover, er det en fantastisk fjær i hatten at de tre første er norske. Det sier litt om bredden i norsk teknologi, sier Bratland.