En ny type fiskemerd skal motvirke dødsonen som dagens fiskemerder gjerne skaper. (Bilde: JOTNE\sri)
GRÜNDER: Jørn Høie fikk ideen til den nye fiskemerden for ti år siden. (Bilde: Camilla Aadland)
OPTIMIST: Investor Øystein Olav Grønolen har tro på den nye fiskemerden. (Bilde: Camilla Aadland)
Vannet i bollen blir hentet fra dypere sjø og tilsatt ekstra oksygen. Både lys og temperatur kan reguleres. (Bilde: JOTNE\sri (SRING2))
Bollen skal være nærmest umulig å rømme fra. (Bilde: JOTNE\sri (SRING2))
Siden fiskebollen er helt tett, kan den ligge helt inntil land. Det sparer kostnader. (Bilde: JOTNE\sri (SRING2))

Lager fiskebolle til oppdrettsfisk

  • Industri

Høie fikk ideen da han dykket for ti år siden, og så hvor død havbunnen var under fiskemerdene.

– Sammen med to kamerater, Pål og Steinar Ring, begynte jeg å se på hva som kunne gjøres, sier han.

De tre kom til slutt frem til en helt ny type fiskemerd, som skal være rømningssikker, gi bedre fiskehelse og mindre forurensning.

Skynder seg langsomt

For noen år siden fikk Høie investor Trond Leithe med på laget. De startet selskapet Efaf, og nå er bollen simulert og testet av Jotne og vurdert av DNV. I august ble merden patentsøkt, og til neste år satser Efaf på å ha den første prototypen klar.

– Vi har allerede bestilt plass på Aqua Nor i Trondheim til neste år. Vi har hatt som motto å skynde oss langsomt, og vil være helt sikre på at merden fungerer slik vi har tenkt, før vi lanserer den. Underveis har vi hatt god dialog med flere oppdrettsbedrifter, sier investor Øystein Olav Grønolen, som ble med på prosjektet for ett år siden.

Kan ligge ved land

Siden bollen er tett, kan den ligge tett oppunder land, uten å forurense området rundt.

– Vi sparer både transportkostnader ut til merden, og vedlikeholdskostnader. I dag må notbaserte merder stadig repareres fordi torsken tygger seg gjennom dem. Til det må man ha dykkere, og det koster også, sier Grønolen.

Vannet blir hentet fra dypere sjø og tilsatt oksygen på vei inn i merden. Dyser sørger for riktig strømning i merden, og lys og temperatur vil bli regulert slik at fisken har det optimalt.

Bølger er en utfordring

Overingeniør Dag McGeorge i DNV har tro på merden.

– Vi vurderer om merden kan tåle belastningene fra bølger og strøm rundt. Der kan vi bygge på erfaring fra komposittkonstruksjoner som brukes i andre industrier. En spesiell utfordring her er såkalt sloshing, det vil si bølger inne i merden som skyldes at den beveger seg i bølgene. Merden må dimensjoneres så den tåler slag fra slike bølger. Dette er tekniske spørsmål som jeg tror lar seg løse, sier McGeorge.

En av utfordringene nå er å finne frem til riktig størrelse på bollen samt etablere en effektiv måte å produsere den på.

– De må koble seg opp mot noen som kan bygge store komposittkonstruksjoner, og de finnes det jo flere av. Og så må de greie å produsere til en pris som det er grunnlag for i forretningsmodellen, sier McGeorge.

Trygg på det tekniske

Han tror ikke den største utfordringen ligger på det tekniske.

– Det som avgjør, er at de lykkes med den kommersielle siden, sier han.

Miljødirektør Aina Vallan i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening kjenner ikke til at tette fiskemerder har vært testet ut i Norge før.

– Utviklingen av ny teknologi er positivt, men det er viktig at dette testes ut ordentlig før det blir tatt i bruk i stor skala, blant annet på fiskehelse og rømningssikkerhet, sier Vallan.