UTENLANDS: Sigve Evenssønn Rasmussen (22) (til venstre), Suganya Yogarajah (25) og Vilde Krey Valle (25) bor på studenthjem med mange andre internasjonale studenter. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
UTFORDRING: Sigve Evenssønn Rasmussen (22) (til venstre), Suganya Yogarajah (25) og Vilde Krey Valle (25) ville helst til et ikke-engelskspråklig land. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Lærer miljøovervåking i Russland

  • Karriere

ST. PETERSBURG: Dette semesteret studerer nemlig Sigve Evenssønn Rasmussen (22), Suganya Yogarajah (25) og Vilde Krey Valle (25) ved St. Petersburg State University.

Studentene tar det nye masterstudiet i "Environmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producing Regions", som Universitetet i Stavanger tilbyr i samarbeid ved universitetet i St. Petersburg.

Prøvekaniner

Studiet er den første norsk-russiske fellesutdanningen rettet mot en miljørettet utvinning av olje og gass i Barentshavet.

– Vi er nok til en viss grad prøvekaniner, men det er i grunnen spennende. Å få studere her et semester er en flott mulighet, sier Valle til Teknisk Ukeblad.

Både norske og russiske studenter tar masterstudiet. Fem russiske studenter tilbringer kommende høst et semester ved Universitetet i Stavanger.

– Totalt er vi ikke flere enn åtte studenter. Derfor holder vi til i et lite klasserom her på universitetet. Det hele blir tett og personlig. Vi blir godt kjent med russerne, sier Yogarajah.

– Undervisningen foregår på engelsk?

– Ja, på engelsk. Men de russiske lærerne og studentene glemmer seg av og til og går over på russisk, sier hun.

Mye debatt

Undervisningsmetodene er noe annerledes enn i Norge. Muntlig deltakelse er viktig i St. Petersburg.

– Lærerne legger ofte opp til diskusjon og debatt. Det er mye av det, og det er gjerne da det blir en del russisk. Ellers holder vi oftere muntlige presentasjoner enn vi gjorde i Stavanger. Det gjør vi flere ganger i uka, sier Rasmussen.

Den skrale miljøtilstanden nær Murmansk – for eksempel i byen Nikel – vitner om at russerne ikke alltid har tatt miljø på alvor.

Like fullt var det fra russisk side initiativet til utdanningen kom. Grunnen er at russerne er interessert i å bruke norsk miljølovgivning som mal for offshore oljeutvinning i nordområdene.

Russland har mye oljeaktivitet på land, men ikke så mye til havs.

Vil overvåke

– Forskjellen viser seg kanskje i at undervisningen i Stavanger er veldig offshore-rettet, mens undervisningen her i Russland er mer onshore-rettet, sier Rasmussen.

St. Petersburg State University er en prestisjefylt institusjon, som for eksempel har utdannet både Russlands statsminister Vladimir Putin og president Dimitry Medvedev. Studentene er ikke i tvil om at norske arbeidsgivere vil sette pris på kompetansen de får.

– Vi regner med å få jobb når vi er ferdige. Jeg satser på å få en stilling innenfor miljøovervåking i oljesektoren, sier Valle.

– Jeg er fra Tromsø, og vil gjerne jobbe nordpå, sier Rasmussen.

Irina Arestova, dosent i geoøkologi, underviser studentene i St. Petersburg. Hun forteller om Statoils rolle.

– Det var Statoil som foreslo at Universitetet i Stavanger kunne være en god partner for etablering av et slikt studium. De var positive da vi kontaktet dem. Etter hvert fikk vi finansiering fra norske Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning, sier Arestova.

Irina Arestova (til venstre) og Marina Opekunova, henholdsvis dosent og førsteamanuensis i geoøkologi ved St. Petersburg State University.
– Det var Statoil som foreslo at Universitetet i Stavanger kunne være en god partner for etablering av et slikt studium. De var positive da vi kontaktet dem. Etter hvert fikk vi finansiering fra norske Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning, sier Arestova. SAMARBEID: Irina Arestova (til venstre) og Marina Opekunova sier at studentene skal lære hvordan systemene fungerer i begge landene. Dag Yngve Dahle

Vil vente i Lofoten

Hun og kollegene har et nært samarbeid med russiske Gazprom. De håper Gazprom vil være med på å finansiere studiet videre.

– Vi mener vi kan lære en del av Norge. Reglene rundt olje- og gassutvinning er strengere i Norge enn i Russland. I de fleste tilfeller er det lovverket som styrer hvorvidt miljøhensyn ivaretas, sier hun.

– Norsk teknologi er dessuten ganske ren og miljøvennlig, sier førsteamanuensis Marina Opekunova. Hun understreker at olje og gass betyr mye både for russisk og norsk økonomi.

– Vi erkjenner at olje og gass er viktig. Men vi er først og fremst økologer, og vil bevare naturen. Oljen utenfor Lofoten er et eksempel. Der tror jeg det er viktig å være helt sikre på hva konsekvensene blir før man går i gang med utvinning, sier Opekunova.