KINA VIKTIG: Giske mener det er svært viktig at norske bedrifter fokuserer mer på at markedspotensialet i framtiden vil ligge i Asia. (Bilde: Scanpix)

– Lær dere kinesisk!

  • Industri

TRONDHEIM: Statsråden kom med dette rådet under en debatt på Lerchendalskonferansen i dag der han snakket om kunnskapsbasert næringsliv, forskning og innovasjon.

Giske viste til salget av Elkem til China National Bluestar og sa at det viktigste for kineserne ikke er teknologien, men de Elkem-ansattes hoder.

Bør studere i Kina

– Vet dere hvor mange elfagstudenter fra Norge som studerer i Kina? Nei, det er ca. 20. I Australia har vi til sammen hele 2000 norske studenter. Det burde vært omvendt. Mitt aller beste råd til studenter er: Lær dere kinesisk, sa Giske.

Strategidirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge tok til orde for at næringsministeren og Norge burde finansiere et innovasjonssenter i Beijing eller Shanghai for å samle de norske ressursene overfor det kinesiske markedet.

Les også:

Må surfe på veksten i Asia

Dette forslaget ble ikke applaudert av statsråden. Giske svarte at like viktig som et senter er det at norske bedrifter fokuserer mer på at markedspotensialet i framtiden vil ligge i Asia.

– Vi må surfe på den asiatiske veksten. Både India og Kina vil doble sine økonomier og stadig mer av vår forskning vil foregå i andre land. Kina har nå 30 millioner studenter og derfor er det en teknologi- og kunnskapsrevolusjon som skjer. Dette er også bakgrunnen for at vi ønsker handelsavtaler med disse landene.

Verdifull stressless

Giske vektla at Norge ligger svært langt framme allerede når det gjelder et kunnskapsbasert næringsliv. Han viste til både fiskeoppdrett og møbelindustrien og sa:

– Da jeg var i Shanghai fikk jeg se et eksempel på hva norsk møbelindustri kan bety. Der ble Ekornes sin toppmodell ble solgt for 60 000 kroner. Og tenk på hva det såkalte flerfaseprosjektet ved NTNU og SINTEF har gitt av inntekter til det norske samfunnet. Det er forskning som har gitt oss milliarder tilbake og finansiert ny forskning, sa Giske.

Jobber mer tverrfaglig

– Vi er midt inne i en kunnskapsrevolusjon der man tar kvantesprang i næringsutvikling fordi man jobber mer tverrfaglig enn tidligere. Ta laseren som eksempel og se hvordan den har fått betydning for flere bransjer.

Næringsministeren var naturlig nok stolt av at hjembyen Trondheim nå ifølge NHOs næringsbarometer var på andre plass i innovasjon – etter Stavanger. Han skulle gjerne ha samlet enda mer av studie -og forskningsinstitusjonene i byen på et sted.

Viktig med felles kantine

– I Nederland har de bygd en sciencefabrikk hvor de hatt et krav og det var at alle enhetene skulle spise i samme kantine. Å møtes og utveksle erfaringer blir stadig viktigere på grunn av at kravet til kunnskap endrer seg hele tiden.

Giske viste også til den fantastiske posisjon som Norge har i forhold til resten av verden.

Økt sysselsetting

– Det mest enestående er at vi har klart å øke sysselsettingen i industrien gjennom det siste året. Så er det sikkert riktig at vi ikke forsker mest i verden, men det har også sammenheng med at vi ikke har de store industriene som krever svært mye forskning.

Sammenlignet bransje for bransje ligger vi på gjennomsnittet i OECD. Vi er faktisk veldig innovative i vår arbeidsmåte, sa Giske.

Involvering av medarbeidere

Næringsdepartementet har satt i gang et forskningsprosjekt for å se på bedriftenes evne til innovasjon og der var konklusjonen at medarbeiderinvolvering hadde størst betydning for innovasjon.

– Mye av det glemte regnestykket i Norges suksess ligger i dette. God innovasjonspolitikk henger sammen med utvikling av medarbeidere. Vi bruker 23 milliarder kroner på forskning i statsbudsjettet. Jeg fikk mye fortjent ros på grunn av kulturløftet, men jeg ble slått av forskningsministeren som fikk økt sine budsjetter mer enn meg, sa Giske.

Må prioritere forskningsmidlene

Han mente bevilgningene bør ligge på minst en prosent av BNP, men mente at vi måtte bli mer opptatt av hvordan pengene brukes.

– Vi må prioritere. Hvis vi skal ha en ny nanolab, må vi kanskje redusere på noe annet som vi ikke lenger har så mye bruk for.

Respekten for realfagene

Et viktig virkemiddel er koblingen mellom studier, forskning og næringsliv. Vi må finne fram til gode finansieringsordninger for å drive forskning, for eksempel er finansiering av doktorgrader viktig.

– Vi ser nå ut til å få tilbake respekten for realfag i grunnskolen og i videregående og det gleder mitt hjerte. Favoritthistorien min fra en lærerskole hvor 50 prosent strøk i matematikk. Da læreren ble spurt om det var riktig, kunne han ikke forstå det ettersom det ikke var så mange i klassen.

Må tørre å satse

Tidligere sjef for GE Healthcare og Marin Harvest, Åse Aulie Michelet, sa at hun var veldig glad for at Giske i sitt foredrag kom inn på prioriteringer.

– Vi har en tendens til å tenke at alle skal være enige om alt og at alle skal få sin andel, mens jeg mener vi bør sette oss noen hårete mål og virkelig satse på noen få områder.

– Jeg er hundre prosent enig. Vi satser nå spesielt på utvikling innen maritim sektor, olje og gass, energi og miljøteknologi, sa Giske.

Flere satsinger

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallen, etterlyste flere kraftfulle satsinger.

– På fornybar er det ikke lenge siden vi lanserte grønne sertifikater som vil sikre en massiv utvikling. Aker Verdal og GE er eksempler på at det nå skjer mye på dette området, sa Giske.

Strategidirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge understreket hvor viktig det er for norsk næringsliv å bli mer markedsorientert, spesielt internasjonalt.

Rammebetingelser

– Innovasjon Norge og Forskningsrådet kan gjerne jobbe bedre sammen. Enig i at man bør tenke mer internasjonalt, men det skjer også fantastiske ting, spesielt i en bransje som olje og gass, sa Giske.

Han dro også følgende historie som et apropos til at vi må lære av Kina og Asia:

– Stein Erik Hagen sa til meg da vi møttes i Singapore nylig at han ønsket seg samme langsiktighet i rammebetingelser. Jeg måtte da replisere at det er greit det hvis du sørger for at vi blir gjenvalgt over en så lang periode. Rammebetingelser er også avhengig av hva slags styresett man har, uttalte Giske.