DELING AV OFFENTLIGE DATA

– La Google håndtere offentlige data

Accenture utfordrer regjeringen til å sette bort deling av offentlige data til profesjonelle.

Deling av data

  • Rådata og informasjon som samles inn i regi av det offentlige skal deles med samfunnet.
  • Hensikten er at tredjepart skal kunne bruke dem til å utvikle nye tjenester og funksjoner.
  • Det skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping og er en del av handlingsprogrammet Digital Agenda Norge, inspirert av EUs Digital Agenda 2020.
  • Data som deles skal gjøres tilgjengelig i maskinlesbart format gjennom Difis nettside data.norge.no.
  • Offentlige virksomheter er ikke pålagt å dele data.

 

Staten har opprettet en egen nettside hvor offentlige virksomheter kan gjøre sine data tilgjengelig for andre.

Hvis du sitter med en god idé for å kombinere ulike typer informasjon eller vil lage en ny karttjeneste, har du her råvarene til å kunne tjene en slant (se faktaboks).

Ingen virksomheter er pålagt å dele data, og foreløpig er det ganske tilfeldig hva du kan få tak i.

Må ha konkrete mål

Accentures globale forskningsdirektør Kishore Swaminathan tviler ikke på at deling av data fører til innovasjon og økt verdiskaping. Der­imot er han skeptisk til prinsippet om at alt skal deles med alle.

– Likhetsprinsippet er greit, men det blir vanskelig å måle verdien av å gjøre alle typer data offentlig tilgjengelig hvis man ikke har noen forventninger om hva man skal få ut av det, mener Swaminathan.

– Først hvis du setter konkrete mål kan du sjekke om hensikten blir oppnådd, sier direktøren til Teknisk Ukeblad. Swaminathan var i flere år sjefteknolog hos it-giganten. Nå er forskningsdirektøren også i gang med å etablere en utviklingsavdeling i Kina.

Accenture står for den teknologiske løsningen bak portalen og tjenesteutviklingsplattformen Altinn II.

Etter flere episoder med svikt i den nye løsningen vil nok noen mene at selskapet bør være varsom med å gi råd om smarte løsninger i offentlig sektor. Det hindrer ikke den indiskfødte amerikaneren.

Les også: Elendig start for 'nye' internett

– Staten trenger egen tweeter 

Ferskvare

– Det sies at prosessen med å dele alle offentlige data ikke går fort nok. Man bør heller prioritere hvilke data som skal ut. Betyr det for eksempel noe å dele værdata? Ja, ferskvare er viktig, men er det så mange som bryr seg om hva slags vær vi hadde i 1920? Kartdata har en hensikt, mens arkivdata bør ha litt lavere prioritet, mener Swaminathan.

Etterspørsel er en annen måte å angripe saken på. Ved å spørre innbyggerne hva de vil ha, kan man avdekke de største behovene.

Hvis mange trenger kartdata, blir det gitt prioritet. Men teknologen tror ikke at staten selv er i stand til å avdekke behovet.

Her bør profesjonelle aktører på håndtering av informasjon inn i bildet.

– Myndighetene kan samarbeide med selskaper som Google eller Yahoo. De vet allerede hva folk er interessert i og kan fange opp og analysere over tid hva slags data det er etterspørsel etter. Den norske nettsiden for deling av data er statisk og ser ikke korrelasjonene og sammenhengene, sier Accenture-sjefen.

Personvern

Han gir et eksempel ved at Google var først til å oppdage at utbrudd av munn- og klovsyke i England på 2000-tallet dreide seg om en epidemi.

Mange mennesker søkte på nettet etter symptomer, og søkemotoren analyserte hvor menneskene befant seg.

– Hvis de samme dataene om symptomer kun ble levert av Folkehelseinstituttet, ville det ikke vært mekanismer til å spore hvor etterspørselen kom fra. Rett og slett fordi den etaten ikke har profesjonell informasjonsvirksomhet som sitt kjerneområde, sier Swaminathan til Teknisk Ukeblad.

– Hva med personvernutfordringer hvis et selskap som Google skal få styre tilgangen?

– Her må vi skille mellom data som trygt kan deles med alle og informasjon som inneholder private detaljer. Mitt poeng er at myndighetene bør prioritere hvilke data som skal ut og samarbeide med private som er profesjonelle på å avdekke etterspørsel og korrelasjoner.

Article3453_Image5656.jpg

– En god idé

– Accentures forslag rimer i grunn ikke aller verst med hvordan vi tenker på det, sier direktør Hans Christan Holte (bildet­) hos Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), i en kommentar til Teknisk Ukeblad.

Difi bistår offentlige virksomheter som vil dele data og er i ferd med å planlegge hvordan dette skal gjøres på en mest mulig effektiv måte.

– Vi trenger et system – en infrastruktur – for denne oppgaven, og da er det smart å benytte noe som data­eiere og potensielle brukere kjenner til. Vi er ikke sikre på hvordan vi konkret gjør det, men det er i alle fall aktuelt å samarbeide med profesjonelle informasjonsforvaltere, sier Holte.

– Et selskap som Google er kjent for evnen til å kartlegge data om folk. Hvordan skal dere takle personvernhensyn med et slikt offentlig-privat samarbeid?

– Vi må være varsomme med å dele uten å tenke gjennom hvilke data som skal slippes på denne måten, sier Holte.

Han mener at en vesentlig del av offentlig informasjon er uproblematisk å dele. Resten er det større og mindre utfordringer med: Personvern veier tungt. Mye informasjon er priset og får konsekvenser for budsjettene, som kartdata. Noe er knyttet til opphavsrett.

– Og noe informasjon kan det være farlig å miste kontrollen over. Tenk deg konsekvensen av at noen lager en app basert på gamle data fra Mattilsynets blåskjellvarsling, påpeker Difi-sjefen.

Les også: – Altinn er et fantastisk system

Slik knuste nordmennene Stuxnet

Nå kommer de elektroniske skattekortene

Dataingeniørene er for dyre