Kvitebjørn testet på land

  • offshore

Tønsberg: Få boreanlegg er testet så grundig som boreinnretningen til Kvitebjørn.

- Vi har en svært kort testperiode ute på plattformen. Skal vi holde tidsplanen, må boreanlegget komme i drift snarest mulig. Det er heller ikke bestilt flotell til plattformen. Det betyr at all uttesting måtte gjennomføres på land før utstyret ble sendt ut i havet, forteller prosjektleder Ståle Hanssen i Statoil.

Konsekvensen er en omfattende uttesting på verkstedet til Heerema Tønsberg, hvor anlegget bygges. For å få en best mulig og mest realistisk uttesting ble borekontraktøren Prosafe leid inn av Heerema.

- De som opererer utstyret til havs, tester alle systemene på land i stedet for i havet. De vet hvordan boreutstyret skal brukes og blir godt kjent med systemene, sier testleder Jon Reine.

Bør videreføres

For Statoil blir dette en god løsning. Hanssen understreker at uttesting på land blir både mer effektivt og langt billigere enn slik de har testet ut boreutstyr tidligere.

- Vi vil anbefale Statoil å videreføre en slik strategi, sier Hanssen.

Det er første gang at et boreanlegg blir utsatt for så omfattende uttesting på land. Alle systemer er testet ut så nær som selve boringen, til tross for at det er boret et 100 meter dypt 12,5 tommer hull rett under boreinnretningen. De som håpet på et lokalt oljeeventyr i Tønsberg, må nok dessverre stå skuffet tilbake.

- Vi turde ikke bore på land. Avstanden til fjellgrunnen er for kort. Store vibrasjoner fra selve boret ville blitt overført inn i riggen slik at det kunne påvirke utstyrets beregnede levetid. Vanligvis vil vibrasjoner fra boret bli absorbert i borestrengen, sier Reime. Selve boringen av det 100 meter dype hullet ble gjennomført i fjor sommer av Hallingdal brønnboring.

Venter på vindstille

Lørdag 22. mars forlot boreinnretningen Tønsberg. Da gikk ferden rett ut til Kvitebjørnfeltet, som ligger i Tampenområdet. Planen er å få løftet utstyret på plass snarest mulig. Men først må både understell og dekk på plass, en ikke helt risikofri operasjon.

Opprinnelig skulle understellet vært heist på plass sist sommer, men Statoil avdekket små sprekker i understellet som ble levert fra Aker Verdal. Understellet ble tatt til kai i Stavanger for reparasjon hvor det inntil nylig har ventet på fint vær. Statoil er avhengig av at bølgehøyden på feltet er innenfor 1,5 meter. Hvis ikke, kan ikke løfteoperasjonene gjennomføres

Verdens største kranskip, "Saipem 7000", skal gjennomføre løfteoperasjonene. Selve dekket er vektmessig helt på kanten av hva kranskipet kan løfte med sine 10.000 tonn.

Boremodulen er på 3300 tonn. Opprinnelig var denne vekten på 2700 tonn. Men da skulle boremodulen monteres på dekket, mens dette lå ved land. Underveis vokste vektene på plattformen betydelig, slik at løfteoperasjonen måtte gjøres i to deler og flyttes ut i havet. Dermed ble også løftearrangementet endret.

Hele riggen måtte forsterkes slik at vekten økte med 600 tonn. Vektøkningen har påført betydelige merkostnader, men adm.direktør Gustav Amundsen ved Heerema Tønsberg vil ikke kommentere eventuelle kostnadsoverskridelser.

Travelt

Kontrakten på boremodulen og borevæskemodulen hadde en opprinnelig verdi på 950 millioner kroner. Kontrakten ble vunnet i allianse med Rig Design Services, RDS, i London og National Oilwell/Hydralift i Kristiansand. Alliansen hadde tidligere fått en tilsvarende kontrakt på Essos Ringhorneplattform. Men reservoarforholdene på Kvitebjørn innebar omfattende endringer i designet for boremodulen. Reservoartrykket ligger på hele 780 bar, mens temperaturen er på 160 0C.

- Vi måtte gjøre omfattende endringer i forhold til opprinnelig design. På grunn av kort byggetid måtte vi bygge samtidig som vi laget designet. Likevel mener vi å kunne levere fra oss et førsteklasses produkt som både Statoil og Prosafe vet virker, sier Amundsen.